Comments on: Alternativ medisin

By: Kvakksalvere « Under stjernene

Kvakksalvere « Under stjernene — Sun, 15 Nov 2009 21:27:28 +0000

[...] du ikke har lest det alt, les Arachnes poster fra den gang mannen hennes lå for døden og de ble nedringt av “behandlere” som påsto de kunne kurere ham. Her er en post til med noen [...]

By: Floken i nettet: Viten om vitenskap: noen anbefalinger

Floken i nettet: Viten om vitenskap: noen anbefalinger — Sat, 22 Aug 2009 14:47:28 +0000

[...] hvor Martin Ystenes kler av tøvprat om vitenskap i media. Jeg vil også trekke fram Arachne, som dro i gang en viktig diskusjon om alternativmedisin. Og, selvfølgelig: nettidsskriftet [...]

By: Christian A.

Christian A. — Sun, 05 Jul 2009 15:31:18 +0000

Jeg kan ikke si jeg tror at forskjellen på hvor lenge folk levde på 50-60 tallet til nå har noe med dette å gjøre.
——-

Selvfølgelig har dette noe å si – gjennomsnittlig levealder for kvinner har økt fra 73 til 82 år og for menn fra 70 til 76 år fra 1950 til idag.

En annen viktig grunn er at skolemedisinen har blitt vanvittig god til å behandle hjerte/kar – den andre virkelig store folkedødaren. Dødeligheten av hjerteinfarkt har falt brutalt.

http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainLeft_5648&MainArea_5661=5648:0:15,2917:1:0:0:::0:0&MainLeft_5648=5544:41609::1:5647:33:::0:0

Mennesker er dessverre programmert til å dø – når man ikke dør av hjerte/kar, så dør de fleste av kreft.
Denne “eksplosjonen av kreft” som alternativerne snakker om er ren skremselspropaganda.

http://www.ssb.no/ssp/utg/200201/08/

By: “Undersøkelse av uvirksomt, uregistrert og deregulert helsearbeid” « Skepsis blog

Mon, 22 Jun 2009 16:38:19 +0000

[...] forlengelse av Arachnes fortellinger om pushing av kreftkvakksalveri har diskusjonen om kvakksalverloven bør gjeninnføres blitt løftet opp på [...]

By: Lars T

Lars T — Wed, 17 Jun 2009 22:18:20 +0000

Det var vel ganske bastant av meg å si at legemiddelindustrien ikke har bidratt til noe positivt – samtidig må det være lov å spørre hva de driver med siden antallet krefttilfeller har økt kraftig de siste 30-40 årene. (i 1975 så var det ca 50 per 100000 mens det i 2000 var oppe i 90 per 100000. (Noe av denne økningen skyldes at legemiddelindustrien anbefalte hormon preparater til kvinner i overgangsalderen – dette sluttet de med i 2002). I 2004 så var det ca 80 per 100000…
Jeg kan ikke si jeg tror at forskjellen på hvor lenge folk levde på 50-60 tallet til nå har noe med dette å gjøre. Det er tross alt ikke så stor forskjell på levealder da og nå samt at det ikke bare er folk over 60 som får kreft.
“Frank Lichtenberg credits new cancer drugs with adding about one year to the life expectancy of people diagnosed with cancer between 1975 and 1995″ (Rapport skrevet for US Congress http://www.cbo.gov/ftpdocs/76xx/doc7615/10-02-DrugR-D.pdf)
Jeg er helt enig med deg at den opplevelsen du har hatt med pågående “selgere” er helt utrolig. Desverre er det legemiddelindustrien som forårsaker dette også siden det er helt utelukket å få pålitelig forskning uten at de er inblandet – og de vil jo ikke ha noe med dette å gjøre. Hvorfor denne motstanden? Når en opplever hvor tilfeldig virkningen er av cellegift sammen med motstanden mot alternativer så må det være lov å spørre hvem som selger en bløff.
Her er noe jeg hadde limt inn i et word document. Jeg finner ikke linken til der det sto.
“In 2004, the Journal of Clinical Oncology published a study about chemotherapy’s success rates when looking at how many cancer patients were still alive after 5 years. It states:
RESULTS: The overall contribution of curative and adjuvant cytotoxic chemotherapy to 5-year survival in adults was estimated to be 2.3% in Australia and 2.1% in the USA.
CONCLUSION: As the 5-year relative survival rate for cancer in Australia is now over 60%, it is clear that cytotoxic chemotherapy only makes a minor contribution to cancer survival. To justify the continued funding and availability of drugs used in cytotoxic chemotherapy, a rigorous evaluation of the cost-effectiveness and impact on quality of life is urgently required. For stage 4 cancers the rate is less than half of one percent.”
Problemet mitt med legemiddelindustrien er at det er private aktører med motiver som vi ikke kan styre. Hovedmotivet er patenter/penger. De kjøper også ofte opp patenter fra forskere som har jobbet med offentlig støtte for så å høste hele fortjenesten -ren snylting.
Når det gjelder det å ødelegge troverdigheten så tror jeg det vel er slik at alternativmedisinen har kommet seg opp på det nivået som legemiddelindustrien har hatt lenge, uten at det er positivt.
-Det er jo ikke lenge siden effekten av akkupunktur osv ble totalt avvist mens det nå brukes til smertebehandling og avslapping i flere sammenhenger.
-Det er heller ikke lenge siden at de som foreslo at leger måtte vaske hendene grundig ble kastet ut av det gode selskap -selv om det ble dokumentert at det hadde en dramatisk effekt paa dødelighet både for mor og barn under fødsel. Gode leger kunne jo ikke gjoere folk syke! Det var helt utenkelig -nå vet vi bedre.
Hvor lenge må vi vente på at legene skal finne ut at det aa gi sterke gifter som svekker alle kroppens funksjoner ikke er bra i lengden?
Det er derfor jeg gjerne ville hatt et system der legemiddelindustrien får et pålagt sosialt ansvar slik at forskning kan foregå åpent uten bedriftshemligheter og der mange forskere har mulighet til å gjøre innspill. Emnet er så komplekst at en kan ikke forvente fremskritt uten en A til Å gjennomgang og det er ingen mulighet til i de private selskapene i dag. Her må også de som regulerer tilsettningsstoffer i mat samt de som lager rengjørings kjemikalier osv være aktive. Jeg ville gjerne også sett hvilke innvirkning radiobølger osv har. Vi vet allerede at høyspent strømledninger i nærheten av barnehager førte til økt blodkreft hos barn.
En må altså slutte å bare se etter en kur og heller se etter hva som er grunnen til at cellene slutter å fungere som de skal.
Jeg hadde en link til en interesant artikkel
http://findarticles.com/p/articles/mi_m2465/is_6_30/ai_65653634/ Selv om denne omtaler B17 så synes jeg ikke alvoret i det som sies i det andre avsnittet der kan avskrives.

Mvh
Lars T

By: Arachne

Arachne — Tue, 16 Jun 2009 10:07:42 +0000

Tusen takk alle for varme og medfølelnde kommentarer. Min policy på bloggen er å godkjenne alle innlegg som ikke er spam eller direkte angrep på andre kommentatorer – jeg driver altså ingen sensur. Jeg føler derfor at jeg må svare spesielt på de to jeg er minst enig med.

PerMF: La meg først si: Jeg fikk ikke et vennlig tilbud om psykolog, jeg fikk en sleivete kommentar fra en som i utgangspunktet kanskje var saklig uenig med meg ang. alternativ medisin, men som syntes jeg burde holdt kjeft fordi jeg er i sorg og derfor påvirket av følelser. Jeg antar at det var et følelsesutbrudd fra hans side og ikke hans oppriktige mening at alle som har en opplevelse og dermed følelser i en sak bør la være å ta telefonen når en avis ringer for å høre hvordan noe oppleves. Selvfølgelig synes jeg psykologer gjør en viktig jobb, men selv jeg som ellers er stort sett positiv til folks motiver klarte å ta det som et konstruktivt forslag.
Videre har jeg selv gått både til akupunktur, aromaterapi, kranio-sakralterapi og litt miks fra en et par hyggelige alternative terapeuter jeg går til når jeg er sliten. Da får jeg det jeg betaler for og som regel litt til. Men det er ikke deres utdannelse jeg betaler for. Det er et produkt. Og der et produkt markedsføres som noe det ikke er, feks en kur mot kreft, så er det svindel. Selv om akupunktur er en fin ting.

LarsT: Jeg er jo den rette å klage til siden jeg er grunnleggende skeptisk til reklame. Jeg har reservert meg både mot telefonsalg og uadressert post.
Jo, det er legen som burde foreskrive og anbefale medisiner, men alternativindustrien går systematisk til verks for å ødelegge troverdigheten til sykehusene som er de eneste som kan gi kreftpasienter et reelt håp. En mulighet hadde jo vært at all reklame for alternativ behandling burde utstyres med en disclaimer som sier at det finnes intet belegg for at denne behandlingen virker mot kreft eller andre alvorlige lidelser.
Jeg forslår at du leser litt kreftstatistikk for USA hvis det er din referanseramme. I motsetning til her er det i USA mange som avslår ordinær kreftbehandling, enten ut fra økonomiske hensyn eller overbevisning. De gjør det svært dårlig på overlevelsesstatistikken for å si det rett ut. Prøv å google det selv før du spør meg hvor det står, jeg har det ikke så lett for tiden. (På den annen side, hvis du ikke kan se at legemiddelindustrien har bidratt med NOE positivt er du kanskje ikke så god til å lese statistikk)
Jeg er helt enig i at vi påfører oss selv veldig mange sykdommer med livsstil, kjemikalier og stråling. Jeg er absolutt for et mye strengere kjemikaliedirektiv. (Selv om hovedårsaken til at flere får kreft er at folk lever lengre) Jeg håper inderlig at forsøkene med DCA vil vise seg å ha noe for seg. Det jeg vil til livs er muligheten til å selge en bløff til dødssyke mennesker.
Det er forresten ikke bare medisinfirmaene som driver forskning på kreft. Alle forskere på alle universiteter i verden drømmer om å finne en kur mot kreft. Men det er ikke slik at det veldig ofte dukker opp lovende midler mot en så komplisert sykdom som kreft.

By: Anne Marie

Anne Marie — Tue, 16 Jun 2009 09:47:24 +0000

Til Lars T!
Jeg synes at du kommer med mange interessante innspill i din kommentar!
Anne Marie

By: Lars T

Lars T — Mon, 15 Jun 2009 22:01:11 +0000

Kona mi er syk av kreft og det absolutt værste jeg kan tenke meg er muligheten for at jeg blir enkemann. Så jeg føler med deg i hva du har vært gjennom Gunn Hild.

Jeg synes alikevel du og mange andre her angriper “alternativ” medisin utrolig hardt.

At det blir solgt på en veldig aggresiv måte synes jeg er kritikkverdig men her kommer leger og legemiddelindustrien etter. Her i USA så avsluttes alle reklamer for legemidler med “ask your doctor about ………………” Er det ikke legen som bør fortelle deg hva du trenger og er ikke legen en pusher når han skriver ut medikamenter fordi noen spurte etter det?

En av grunnene for det er at det aldri har vært mulig å forske på slik alternativ medisin fordi legemiddelindustrien aldri har vært interesert. Grunnen er ikke som mange vil påstå at det er fordi absolutt alle alternative medikamenter ikke virker men fordi indistrien ikke har den minste interesse i stoffer de ikke kan patentere.

Det er også verdt å peke på hvor mange som dør av bivirkninger av “godkjente” legemidler. I USA alene så dør det 180000 personer per år som en følge av bivirkninger på alt fra hjertemedisiner, colestrol medisiner, antidepresiva osv. Dette tallet gjelder medisiner som er brukt slik det er foreskrevet.

Tilbake til legemiddelindustrien: Hvorfor er det akseptabelt at denne ikke forsker på stoffer som har påstått virkning? Hvorfor er det akseptabelt at denne industrien dytter oss fulle av medikamenter uten at virkningen nødvendigvis er mye bedre enn den for placebo? (dette er det mange eksempler på) Hvorfor skal vi holde med en industri som gjennom hele sitt livsløp bare har sett økende sykdom i befolkningen? Antallet som har dødd av kreft har bare gått oppover siden 1940 tallet når petroleumsindustrien gjorde det mulig å lage hva-som-helst (dere vet vel at alt fra hodepine tabletter til kreft medisin er oljeprodukter?).

Er det virkelig sikkert at de har “sannheten”, den hele og den fulle? Hvorfor denne utrolige motstanden mot å undersøke om hemp-oil eller DCA kan ha noe for seg? Hvorfor ikke se på en helhetlig tilnærming til helse? Hvorfor skal alt deles opp til den minste bestanddel for så å bli produsert syntetisk slik at legemiddelindustrien kan tjene milliarder?

Legemiddelindustrien skryter av store fremskritt – hvor er de? Det er ikke mindre dødelighet av kreft nå enn det var på 70 tallet – og antallet kreft tilfeller har mangedoblet. Vet de no mer om årsaken til dette? (den enste grunnen til at flere overlever er at kreft oppdages tidligere og så FJERNES kirurgisk -det har såvidt jeg kan se ikkeno med at legemiddelindustrien har bidratt til no positivt)

Jeg har i mange diskusjoner påpekt at USA fra 1945 til 1965 sprengte over 300 atombomber (som alle var mange ganger større enn Hiroshima bomba) i Nevada, New Mexico og Arizona men dette blir helt avvist som grunn til at noen kunne få kreft. Er dette troverdig?

Hva vi vet er at i jo større grad vi har blitt avhengige av olje/mat/legemiddel industrien jo flere får og dør av kreft og lisstilssykdommer. Noe er riv ruskende galt! …og det er ikke alternativ medisinen som har skylda.

Håper dere ser filmen “Food Inc” som kommer snart.

“Hvis magi, hokuspokus, eller alternativ medisin/behandlingsmetoder kunne KURERE kreft, så hadde faktisk INGEN dødd av det i vår tid! Hvorfor er det så vanskelig å forstå??”
Dersom legemiddelindustrien virkelig drev vitenskaplig og virkelig fortjener milliarder av dollar årlig så skulle en også tro at de hadde gjort noen fremskritt på 30 år. Ikke sant? Vel – de klarte ikke å redde Steinar og den eneste forskjellen fra det de nå gir min kone mot for det de gav min tante 30 år siden er at det har mindre bivirkninger. De fikler rundt med gener men jeg tror ikke de ser skogen for bare trær. De har ingen oversikt og det er liten samordning rett og slett fordi det ligger for mange penger i veien. De har rett og slett ikke evnen til å se på hva som gjør at genene muteres – DCA har f.eks vist at mitrocondria ikke er varig skadet men kan få sin funksjon re-ettablert men legemiddelindustrien skal drepe alle celler.
Det burde ikke være slik at patenter og inntjeningsmuligheter er første prioritet hos legemiddelindustrien.

Kan vi stole på at disse firmaene (som gjerne kjøper opp patenter og så gir 0.2% royalty fra offentlig støttede universitetssjukeshus osv) faktisk er interesert i å finne en kur? ..eller kanskje det er mer lønnsomt å bare holde dem i live litt lenger?

HALVPARTEN av menn i USA i dag VIL FÅ kreft i sin livstid. Er det virkelig værdt å utelate noe bare fordi det har merkelappen “alternativ”?

En ny kvakksalver lov vil bli skrevet av advokater som enten allerde jobber for eller som gjerne vil jobbe for milliard-legemiddelindustrien. Er det virkelig noe å ønske seg? Det vil garantert bety at dersom kuren finnes i naturen så vil den aldri bli oppdaget.

By: Presse alternativ behandling på syke

Presse alternativ behandling på syke — Mon, 15 Jun 2009 14:58:51 +0000

[...] Gunn Hild Lem sin bloggpost om tema finner du her. [...]

By: Anne Marie

Anne Marie — Mon, 15 Jun 2009 10:12:31 +0000

Det er mange alternative metoder – folk kontakter forskjellige aktører for å få lindring, helbredelse, ro og andre ting.
For mange år siden skrev jeg til en fyr på Gjøvik – han sendte meg et lite hvitt klede som han hadde velsignet og bedt for – han hadde også oljet det.
Jeg la det på det syke stedet og skulle ha det der i kanskje var det 3 uker – det gjorde jeg.
Jeg vet ikke om det hjalp meg – men noen ganger kjente jeg en varme der kledet lå og det var godt – kanskje ble plagene litt mindre.
Det vil jeg ikke avskrive.
Min mor opplevde noe slikt da hun var ung – hun var på sykehus – tuberkulose – noen sendte henne et slikt klede – alle legene var forundret – hun ble plutselig bedre og hun ble frisk. De undret seg over at det skjedde så fort. Hun tror på bønn.
Jeg tror også på bønn – men jeg tror ikke at vi kan fjerne lidelsen i verden.
Hvilke forventninger har vi?
Jeg skjønner at i en desperat situasjon der det står om liv og død – så må en bli frisk hvis en ikke skal dø. En må bli helbredet – noe må skje – i kroppen. En trygler og ber, hjelp meg, ha nåde til meg!
Hjelper det? Kanskje ikke.
Jeg har vært i situasjoner der jeg har ropt og bedt, “Ha nåde med meg og mine! – Styrk meg og bevar oss alle!”
Det skjedde ikke noe alvorlig – ingen av oss døde – vi lever fortsatt og det går bra – men det var en tid da jeg bad til min Gud “Bevar oss og se til oss – la ingen av oss gå til grunne!” – En mors kamp ! !
Jeg gav vel aldri opp – det tok år – men tingene roet seg – faren var over !
Det kan jeg glede meg over i dag.
Hvorfor skriver jeg dette?
Jeg skriver om sorg og desperasjon – noe mange opplever en eller flere ganger i livet (det er faktisk mange av oss – jeg kjenner flere !)
Vi ønsker medgang, lykke og gode dager – det får vi i noen perioder – men når det endelig har roet seg og vi kan ta det med ro og kanskje syntes at dette fortjente jeg – nå har jeg fortjent gode dager – så kommer det – igjen – slik er det noen ganger. En må lære seg at livet ofte er en kamp – for seg selv og for andre – ting som skjer rundt en – det er en del av livet.
Hvorfor ikke mere harmoni? – Harmoni er bra – jeg tror at enhver motgang har vektspotensiale – jeg tror f.eks. at jeg ikke har vært den jeg er i dag hvis jeg ikke hadde hatt den erfaringen som jeg har – på godt og vondt – mye jeg skulle ha betalt mye for å ha unnsluppet – men som jeg ser i dag har gitt meg noe – jeg er ikke redd for sorgen og døden (tror jeg) – og jeg takler å møte mennesker i en vanskelig situasjon (synes jeg selv da – ).
Det gir meg mening å f.eks. lytte til en venninnes historie når hun forteller om sine vansker – om personer som skulle ha stått henne nær og som ikke er der for henne – vi utveksler historier og erfaringer og det hele blir meningsfullt.
Gode dager uten mye bekymring – det er godt å ha. Jeg liker det selvfølgelig og jeg har det. Jeg har dager fylt av glede, latter, fellesskap og moro – livet kan være en fest og en lever kun en gang.
Dette innlegget utviklet seg visst til å bli noe annet enn det jeg hadde tenkt – jeg tenke å skrive om hvilke forventlinger en har hvis en oppsøker f.eks. alternativ medisin. Det beste er jo hvis en gjør det og en tenker at det skader ikke å forsøke – jeg tar det som det er, kanskje det kan hjelpe men jeg må ta det som det blir. I en desperat situasjon kan det være vanskelig.
Vi er forskjellige.
Da min bror døde plutselig for 10 år siden sa min søster stadig “Det er ikke rettferdig – hvorfor skulle han dø”. Jeg tenker vel ikke slik – det er ikke noe som heter rettferdighet. Det skjer den ene og det skjer den andre – tragisk og meningsløst – men vi må ta det.
Jeg ser det vel mer slik at den som lever skal også dø – vi har ingen forsikring – vi kan dø når som helst – likevel har jeg noen ganger bedt til min Gud “Bevar oss – ikke la noen ulykke eller noe sånt skje med mine barn – med noen som står meg nær”. Det har jeg bedt om og Gud har hørt min bønn.