Comments on: Terapi

By: Er det grenseløst å fortelle at man har blitt utsatt for en kriminell handling? « Beates rasteplass

Sun, 24 Jan 2010 22:22:24 +0000

[...] post som på mange måter sier noe viktig om temaet å utlevere seg på nett er også Arachnes Terapi. Der skriver hun om åpenhet: Jeg tror at mennesker blir rausere og varmere mot andre ved å [...]

By: Vibeke

Vibeke — Thu, 17 Dec 2009 21:41:37 +0000

Jeg velger å tro at du har det travelt med å være lykkelig siden du ikke har lagt ut noe siden 6. desember. Håper iallfall at du har krefter til å satse på livet. Kan hende du er opptatt med juleforberedelser og skoleavslutning som mange av oss andre! Uansett vil jeg ønske deg og dine en god jul!

By: Astrid

Astrid — Thu, 10 Dec 2009 11:45:06 +0000

Her blir det pannekaker til middag, kjære du! Hadde egentlig tenkt en litt enkel, kjapp middag – omtrent på farten, da det er klart for en hektisk ettermiddag. Men ombestemte meg etter å ha lest hos deg. Det blir pannekaker! Greit, det blir til kvelds, for vi har faktisk mye å gjøre i ettermidddag – men jeg skal gjøre forberedelsene nå, sånn at vi kan glede oss til og kose oss med pannekaker til kvelds! Bare fordi vi er vi, vi har hverandre og fordi vi er glade for akkurat det! TAKK for at du er den klokeste av de kloke og for at du ordlegger deg på vist vis. Ønsker deg og dine en pannekakefull ettermiddag!

By: Gjertrud

Gjertrud — Mon, 07 Dec 2009 22:43:09 +0000

En eller annen gang vil jeg kanskje bli i stand til å gi noe tilbake i form av en vel fundert og godt forankret kommentar….
I mellomtiden vil jeg bare si takk. Tusen takk. For at du ga ord til det som var umulig, og pekte på en mulig vei videre.
Du tar imot så mye sorg og smerte fra andre som har mistet, samtidig gir du en fantastisk mulighet til å dele og kanskje finne egne ord…

Feirer lyset som snart vender tilbake og ønsker deg og dine alt det beste

By: Gjendine

Gjendine — Mon, 07 Dec 2009 20:38:16 +0000

Eldre menneske, ikkje alle, men somme – har eit som regel eit meir realistisk syn på døden enn det vi (som er unge, *fnis*) har. Vel, realistisk er kanskje feil ord. Eit meir avslappa syn da, kanskje. Eldre folk har erfart at liv og død går hand i hand, nærast, fordi det nå eingong er slik at ein møter døden mange gonger i løpet av eit liv. Ein del eldre menneske i mi heimbygd, ei bygd i Gudbrandsdalen, seier ofte “Det var nok ei meining med det…” – nettopp når det har skjedd eit ekstra tragisk dødsfall (brå død, ulykke, ungt menneske). Eg har ofte lurt på kvar meininga er – kvifor slike ting blir sagt når alt eigentleg er meiningslaust – og da er svaret at “meininga” ligg i at vedkomande vart teken bort for å sparast for noko enda verre seinare i livet. Eg trur ikkje folk TRUR på dette, at det er ein eller annan Gud eller ei skjebne eller kva veit eg som “rår” over liv og død (for i mi heimbygd skal ein leite lenge etter folk med Gudstru) – men dei seier det likevel. Som ei trøyst, kanskje – både for seg sjølve og andre. Jaja…så slapp han/ho å oppleve det eller det, så det var jammen bra at han/ho fekk gå ut av livet nå… Rart? Ja. Men det er litt fint og, at ein kan finne ting å GLE seg over i slike situasjonar, sjølv kor dumt det jo eigentleg er. Men uansett; nå har du skrive mykje fint og klokt att den siste tida. Det er godt å sjå etter det irriterande innlegget om Senterpartiet, hehehe. God kveld!

By: Hans

Hans — Mon, 07 Dec 2009 11:51:26 +0000

Oppfatningen om at sorgen skal være bare vond å bære hører hjemme fra en tid hvor man mente at medisinen skulle smake vondt for å gjøre godt. Slik er det jo ikke, og det vet jo alle opplyste mennesker. Opplysningen er dessverre ikke like god når det gjelder døden. Jeg har ikke møtt negative kommentarer om at jeg har truffet en annen så tidlig etter min kones død, men enkelte har hatt behov for å presisere at ”det er helt greit”, og det er jo en kommentar i seg selv.

By: Elisabeth

Elisabeth — Sun, 06 Dec 2009 21:41:30 +0000

Jeg fant fram Mammabladet igjen for å finne noen fine juletips.
Det hadde blitt slengt sammen med endel andre papirer og blader og ble sittende og lese om deg.
Det er ikke sånn at jeg ble opprørt over at du hadde fått deg ny kjæreste for fort eller fordi du har andre verdier enn meg selv, men jeg ble opprørt over hvilke følelser det satte igang i meg. At du hadde blitt alene, etter å ha delt barna dine med en mann som visste å ta grep og gi ungene endel ting på veien som kanskje ikke alle fedre klarer.
-At jeg blir redd for at det skal hende oss og det har vekslet mellom at jeg har laget en hel pepperkakeby med tog sammen med ungene mine, til at jeg bare vil være i fred med tankene mine og derfor har hatt litt kort lunte.
I morgen er det mandag og jeg har bestemt meg for å være mere tolerant og ikke være i tenkeboksen lenger, for det har ikke noe for seg.
Jeg vet ikke om eller når noe skjer og det er liten vits i å gruble lenger, men bare være glad for at livet er som det er.
Jeg føler at jeg har snudd bloggen din på hodet for å opplyse meg selv og det har vært en litt ekkel følelse egentlig.
Men jeg vil takke deg for at du har gitt meg noe å tenke på i forhold til hva som er viktig og hva som kanskje er litt sutrete tankegang.
-Og jeg ønsker deg lykke til med livet og kjærligheten, det er deg vel undt!

By: Gunnhild

Gunnhild — Sun, 06 Dec 2009 14:30:58 +0000

“Ingenting kan for meg gjøre Steinars død til en god ting.”
Men du kan gjøre gode ting, nettopp fordi han er død. Fordi du har fått en dyrekjøpt , men svær erfaring. En erfaring som kan brukes til beste for mange, og deg selv.
Og fordi tanken på et liv i evig sorg ikke er til å holde ut for meg, kler jeg meg i rødt og lilla – og danser (og forteller grove vitser) – og gråter …