Først den famøse uttalelsen til lederen av ROKS, Sveriges største og svært inflytelsesrike feministorganisasjon - høres “en vandrende dildo” ut som noe bra eller dårlig for deg? For meg er det noe som ikke stemmer når man får høre at “menn er verre enn dyr, de er vandrende dildoer”. Hva slags dyresyn har de egentlig? Og dildo er da et sexleketøy for kvinner! Oversatt til mitt språk har vi da: Menn er ikke helt suverene, men mer som vandrende sexleketøy. (noe som ikke går i hop forresten;-)) Og sånt skal man liksom bli mannshater av?
Mer seriøst - Kjønnskrigen del II gikk altså i reprise på NRK2 mandag. For dem som ikke har sett dokumentaren handler den om den svenske feminismen som har sitt opphav i krisesenterbevegelsen og sin ideologi basert på Eva Lundgrens “forskning” på satanisme og overgrep. Dokumentaren fikk meg til å føle meg som en feminismens Rema 1000. (noen ganger er det enkle det beste) Hovedtesen bak den svenske feminismen er begrepet kjønnsmakt. Kjønnsmakt er et begrep som i deres verden entydig betyr at menn er overordnet og kvinner underordnet. Menn ønsker å kontrollere kvinner og bruker gjerne vold for å oppnå dette. Vold mot kvinner vil opphøre den dagen kjønnsmakten (som altså er en mannsmakt) brytes og likestillingen total. Inntil da vil menn tviholde stadig mer på makten de holder på å miste. Her er flere mildt sagt problematiske antagelser.
Kvinner opplever mindre vold og trusler enn menn statistisk. Omtrent fem prosent av Norges befolkning har opplevd vold eller trusler om vold det siste året, litt mer for menn og litt mindre for kvinner. Jeg vi anta at det oftere dreier seg om kronisk vold/angst for vold hos kvinner mens det oftere dreier seg om voldsepisoder og slåssing for menn, slik at problemet likevel kan være verre for kvinner som utsettes enn for menn som gjør det, men det er ingenting som tyder på at menn en masse forsøker å kontrollere kvinner ved rå makt.
Jeg vet ikke hvordan voldsstatistikken for utøvere er, men jeg tviler sterkt på at det er store grupper menn som truer en liten del av befolkningen, sannsynligheten taler for at det er de samme mennene som er voldelige mot både menn og kvinner og dermed har et voldsproblem mer enn et kontrollbehov (selv om det kan ligge et uttrykk for avmakt og ønske om kontroll bak volden er ikke det det samme som at menn bruker vold for å oppnå fullstendig kontroll over kvinner).
Min påstand er dermed at kvinner utsettes for kontinuerlig partnervold fordi de er fysisk svakere enn menn, altså fordi at voldelige menn som har en partner også bruker vold mot denne som ikke tør stikke av og ikke klarer å ta igjen. Dette vil IKKE endre seg om vi får et likestilt samfunn. Noen mennesker vil alltid være drittsekker. Å tro noe annet er som å tro på den kommunistiske utopi. Det er imidlertid ikke det samme som å si at ikke ting kan bli bedre. Vi har langt mindre vold mot kvinner i Norge enn i feks. Pakistan fordi vi har et lovverk som forbyr det, vi har Alternativ til vold, gutter og jenter læres opp til likestilling - noe som gjør jenter tøffere og gutter mindre macho, vi har et generelt tabu mot å slå noen som er mindre slik at dette er forbundet med skam, ikke ære som i noen kulturer og vi har åpenhet om problemet slik at det kontinuerlig diskuteres offentlig.
Men selv om vi ser bort fra vold er over- og underordningsperspektivet vanskelig å bruke på det norske og det svenske samfunnet. Det er ingen tvil om at vi ikke har full likestilling, at det fortsatt finnes en del fordommer mot kvinner og at det finnes et biologisk propagandamaskineri som reproduserer disse ved stadig å finne evolusjonsmessige og biologiske forklaringsmodeller på sosiale ideer som støtter menns frihet og overlegenhet (som at menn vil spre sine gener og kvinner vil være trofast). Likevel har dette lite å gjøre med de over-og underordningsprinsippene vi finner i patriarkalsk religion som er Eva Lundgrens referanseramme. De fordommene som finnes i samfunnet kan gå på kvinners antatt større omsorgsevne og pliktoppfyllenhet og menns større behov for frihet og risikovilje, men noen idealer om kvinners lydighet mot menn må være uhyre marginale.
Uheldig er det også at ROKS ved sin retorikk opprettholder kjønnsstereotypiene. Dersom menn er slemmere enn kvinner (og altså ikke bare har enkelte konkurransefortrinn som fysisk styrke og støtte av stereotypier) så er det altså sant at kvinner har bedre omsorgsevne og dermed at menn og kvinner egner seg til forskjellige ting. Jeg har forresten en følelse av at ROKS-lederen ikke vil mene menn egner seg til noe særlig, ikke en gang som sexleketøy, til tross for at de altså er vandrende dildoer…
No related posts.
Related posts brought to you by Yet Another Related Posts Plugin.
Heisann! Eg såg berre bruddstykker av programmet mandag, men det var rystande nok.. Eg hadde ingen særleg kjennskap til ROKS fra før, men det er urovekkande dersom dette verkeleg er Sveriges største og mest innflytelsesrike feministorganisasjon..! Eg er sjølv feminist og opptatt av likestillingsspørsmål, men føler at ROKS sine tankar er totalt framande for meg. Haldningane deira virkar ekstreme og fiendtlege, og kan umulig gagne likestillinga. Min ståstad er at likestilling handlar like mykje om både menn og kvinner sine rettigheter, og då er det rystande å sjå at dei f.eks var sterkt imot at valdelege menn skulle få hjelp i form av terapi. Eg har alltid stilt meg undrande til at mange er så aggressive ovanfor såkalla militante feministar og brukar rødstrømpe som eit skjellsord, men dersom dei har hatt befatning med ROKS kan ein jo forstå det.. Takk for fint innlegg!
“Min påstand er dermed at kvinner utsettes for kontinuerlig partnervold fordi de er fysisk svakere enn menn, altså fordi at voldelige menn som har en partner også bruker vold mot denne som ikke tør stikke av og ikke klarer å ta igjen. Dette vil IKKE endre seg om vi får et likestilt samfunn.”:
Økonomisk utjevning, både mellom kjønnene og i klassesammenheng, tror jeg nok ville føre til at flere kvinner ville forlate voldelige menn.
Du har selvsagt rett mht forskjell i fysisk styrke. Vi ser jo det samme i forhold til kvinners vold mot barn; de står ikke noe tilbake for menn der.
Når det gjelder over-/underordningsprinsipper utenfor enkelte religiøse miljøer, så er jeg redd de fins, selv om de ikke er uttalt. Jeg tror dette også kan være et klassespørsmål.
Inga-Cecilie: Likestilling gagner også menn, men det er tross alt kvinner som trenger den mest. Og terapi for voldelig atferd gagner vel på samme måte menn, men det er kvinnene som trenger resultatet mest.
Sigrun: Ang økonomisk utjevning så tror jeg også det.
Hvis du tror det er et klassespørsmål skulle jeg likt å vite mer om det. Jeg kjenner ikke særlig mange av de intellektuelt lavere klasser (jeg vet ikke hva som er den politisk korrekte termen, men det er vel utdannelsesnivået mer enn inntekten som er viktig her) som ikke kommer fra sørlandet og der er likestillingen kommet svært kort, men det er pga religionen.
I utgangspunktet tror jeg nemlig at alle mennesker gjerne vil ha makt i de spørsmål som interesserer dem. Jeg tror absolutt på en maktubalanse mellom kvinenr og menn, men slik jeg ser det går den over/underordningstanken til ROKS ut på at menn vil direkte kontrollere kvinner, ikke bare a det er en systematisk skjevhet i hvem som får flest goder. Det høres underlig ut for meg. Samfunn som gjerne vil kontrollere kvinner direkte gjør det gjerne ved å hindre dem utdannelse, bevegelsesfrihet, penger osv.I følge ROKS gjør menn det direkte ved vold og trusler. Mener du dette finnes i Norge definert slik, eller definerer du det på en annen måte?
Nå tenkte ikke jeg nødvendigvis på direkte bruk av fysisk vold eller trusler om dette, for å hindre kvinner fra å ta utdannelse f.eks. Men det kan bli en konsekvens om hun blir så frigjort at mannen føler seg truet. Menn opplever det som truende om kona tar høyere utdannelse, dersom de selv ikke har det.
At det eksisterer en mer utbredt kjønnsulikhet og syn på kjønnsroller innad i parforhold og i familier i lavere sosiale klasser, er jeg ikke i tvil om. Der tror jeg kontrollen er sterkere. På den annen side er vel ofte kvinnen enig i at mannen skal ha høyere status enn henne selv.
Jeg har heller ikke truffet mange feminister fra arbeiderklassen. Dvs i skrivende stund kan jeg ikke komme på en eneste.
Jeg opplever det som to ulike verdener å ha en samtale med en mann fra arbeiderklassen og en mann fra den velutdannede middelklassen. I det første tilfellet vil jeg oppleve at kjønn spiller en mye mindre rolle enn i det siste tilfellet. Menn fra arbeiderklassen er mye mer opptatt av spesifikke manneting, synes jeg.
Og det samme med kvinner. Kvinner fra arbeiderklassen er mye mer opptatt av matoppskrifter, ukeblader og er mer i et dameunivers.
Siden dette ikke er noe jeg har lest forskning om (hvilket jeg burde, i det minste for å få et språk om det), får du ta det for det det er.
Korrigert: Jeg opplever det som to ulike verdener å ha en samtale med en mann fra arbeiderklassen og en mann fra den velutdannede middelklassen. I det første tilfellet vil jeg oppleve at kjønn spiller en mye større rolle enn i det siste tilfellet.