arachne.no

Jeg har vært i politiavhør. Et par ukers skummel venting før en times til dels ubehjelpelig politiavhør som endte opp i en “tilståelse” (jeg gjerne skulle brukt rødpennen ganske flittig på – de lærer tydeligvis verken grammatikk eller staving på politihøyskolen) resulterte i femten tusen i bot fra en politiadvokat som ikke hadde lest avhørsnotatene eller min forklaring. Men i stedet for å unnskylde at boten kom med feil ordlyd ble jeg truet med fengsel hvis jeg klaget. (Sjokkerende, men helt sant!) Boten var nemlig mild.

Min store synd var at jeg og et par kamerater i ung alder (ganske unge i alle fall) startet eget firma. Vi brant for produktet  og for salget, men vi ble lurt av et regnskapsbyrå som ikke leverte regnskap etter revisorens standard og en kunde som fant smutthull i en sikkert ubehjelpelig kontrakt. Så vi sto uten penger til annet enn å krangle med nevnte regnskapsbyrå om å levere nytt regnskap – noe de ikke gjorde. Krangelen og vår fortvilelse rakk over fristen for innlevering. Vi trodde forklaringer skulle hjelpe, og sendte brev, bilag og excel-fil over våre beskjedne utgifter og like beskjedne inntekter til skattemyndighetene i stedet. Det gjorde lite inntrykk. Vi – og særlig jeg som styreleder – hadde ansvaret for å finne ut av alle regler og følge dem om det så betydde å låne penger til å betale et annet regnskapsbyrå.

Men noen er alltid likere enn andre. Dem som har laget regelverket vi andre blir dømt etter tar tydeligvis sin egen oppførsel lettere enn vår. Jeg synes vår ubehjelpelighet var mer tilgivelig enn tidligere stortingspolitikere som har hevet sin storveise pensjon på toppen av solide inntekter. Vi mottok ingen penger fra staten. Ikke hadde vi snytt staten for penger heller. Vi maktet bare ikke å levere korrekt format. Og til tross for at jeg ikke hadde noen penger og ingen inntekt fikk jeg ikke dele boten i mer enn to deler, og det er bare edn som har tigget lommepenger fra kjæresten i et halvt år som riktig kan forestille seg hvordan det svir å be om to ganger 7500 kroner…

Bondevik har etter sigende delt året i to, en fattig og en rik del, slik at han kunne heve pensjon i den “fattige”. Jeg har forelpig ikke hatt noen rike halvår som helt har matchet Bondeviks fattige.

Men politikerne har ikke bare laget et eksepsjonelt raust system for egen pensjon, de har også sørget for absolutt null kontroll. De er jo tross alt tillitsvalgte, eller hva?

Men nå har de bevist til det ytterst pinlige at de ikke var tilliten verdig. Og at de heller ikke kan være blant de smarteste blant oss. Tror de fremdeles at ingen kommer til å oppdage noe? At ingen andre synes det er noen stor sak at de har et annet slingringsmonn med regelverket de selv har produsert?

Jeg unner stortingspolitikere både deres lønn og en god pensjon. Men for å kvalifisere for en topplederstilling bør man være i stand til å føre ligningen sin, til å forstå prosedyrene for tillatelser til bryggeoppføring og stabbursutleie, til å begripe at ligningsår ikke kan deles opp (da jeg var student var det begrenset hvor mye vi kunne tjene på sommerjobb) – noen sånne ganske elementære ting. Hvis det er for vanskelig burde man kanskje ikke blitt toppleder? Eller man burde sørget for en forenkling for de av oss som ikke en gang er toppledere og som sliter oss gjennom skjemaveldet etter fattig evne.

Jeg er nå uhyre spent på hva som blir resultatet av Økokrims granskning. Ros til Rødt for anmeldelse (så gøy å kunne rose Rødt for en gangs syld). Jeg håper pensjonistpolitikerne gruer seg like mye som jeg gjorde til politiavhøret mitt.

No related posts.

Related posts brought to you by Yet Another Related Posts Plugin.