arachne.no

Jeg klarer ikke la det være. Når først en så stor feminismedebatt er satt i gang må jeg være med, om ikke annet for å tenke bedre.

Slik jeg ser det er det å være kvinne ikke annet enn å være menneske av hunnkjønn. Både fysisk og mentalt finnes det en stor normalvariasjon. Mentalt overlapper denne nesten helt med menn, dvs det er mindre spredning blant kvinner enn blant menn, vi har færre supersmarte og færre idioter. For meg er det til å leve med ettersom jeg ikke tror jeg ville vært verken supersmart eller idiot selv om jeg var født mann. Når det kommer til mer spesifikke egenskaper (som feks verbalitet eller aggresivitet) forskere liker å belære oss om fra tid til annen, er det utrolig viktig å huske at forskere snakker om statistisk signifikante forskjeller, ikke at menn er slik eller kvinner slik. Ofte er det ikke det en gang, men analogier mellom egenskaper hos feks knelere eller andre dyr og mennesker. Disse er ofte basert på fordommer. Og der det viser seg å være statistisk signifikante forskjeller mellom kvinner og menn vet vi fremdeles ikke om det skyldes kultur eller natur. En foreleser på BI kunne forklare oss at menn på grunn av fall i testosteronnivået når fotballaget deres tapte ikke er interessert i sex, mens de er tilsvarende lystne på sex hvis de vinner på grunn av økt testosteronnivå. Jeg ble litt forundret over at det bare gjaldt menn – og fikk høre at den åpenbare årsaken var at det bare er menn som har testosteron. Det betyr selvsagt ikke at ikke kvinner kan være elendige drittsure tapere (noe jeg selv kan bekrefte) eller smørblide vinnere( vi måtte slutte å spille TP på hvert vårt lag fordi Steinar hadde for store fordeler av at jeg vant…), bare at hos kvinner fungerer kroppen anderledes.

Fysisk er imidlertid ingen normalfordeling til vår favør. Jeg har mine små, stakkarslige gleder i livet, og en av dem er å overta apparater etter små, puslete menn og legge på vekt. I følge Elixias maskin som måler denslags ting har jeg mer muskler enn normalområdet for kvinner, men likevel er det altså bare de mest puslete, dem som jeg egentlig ikke liker å sammenligne meg med jeg har den aller minste sjanse å vinne over. Og dette er grunnen til at jeg er feminist. Mennesker er elendige skapninger som liker makt og som forderves av den. Og som Anathema skriver, vi lever på menns nåde. De fleste steder i verden har det gått ganske dårlig fordi makt gir en følelse av berettigelse og menn har defor fulgt opp med sin overlegne fysiske makt til å skaffe seg alle mulige andre fortrinn – som feks religiøs makt.

I kjølvannet av dette – og dette er min lille teori om verden og alle ting og den kan og bør motsies – har kvinner forsøkt å finne allverdens strategier for å vinne tilbake makt og gjøre verden bedre for oss selv. Manipulasjon, sexmakt, renkespill, rykter, sterke kvinnefelleskap, kjefting, tårer, skjønnhet, kyskhet, prøve å bli elsket av gud og menn som kan se i nåde til oss osv osv omtrent til nå. Mengder av strategier som har vært delvis vellykkede, i alle fall i øyeblikket, men som samtidig har ført til like mange stereotypier og oppfatninger om hvordan kvinner egentlig er. Men det vi observerer er ikke kvinner – det er avmakt.

Jeg tror den eneste måten å få til et samfunn der relasjonene mellom menn og kvinner er sunne er et feministisk samfunn, eller et skeivt samfunn om du vil. Med det mener jeg et samfunn der man hele tiden bærer med seg denne forståelsen av at maktforhold fordreier virkeligheten og at kvinner kronisk har mindre fysisk styrke enn menn. Samfunnet må motvirke prinsippet om den sterkestes rett, både i hjemme og i skolegården og i arbeidslivet.

Femnint og maskulint er to begreper vi bruker om de beste av de kjønnede egnskapene, eller det vil si de egenskapene samfunnet setter mest pris på. Og samfunnet har satt pris på at kvinner er passive, føyelige, omsorgsfulle og alle disse tingene som gjør at noen tar seg av de trengende uten at menn behøver å miste makt. På samme måte har samfunnet satt pris på at menn er aktive, sterke, handlekraftige og alt som gjør at verden går fremover uten at kvinner blir sterke nok til å bli noen trussel for menn. Dette betyr selvsagt ikke at feminine egneskaper er dårlige egenskaper, men det kan både bety en streng normering for kvinner som vil andre ting (enten ideologisk eller ved ren maktbruk) og det kan bety at de egenskapene samfunnet ønsker at kvinner skal ha også er de egenskapene som gjør at kvinner lett sitter fast i en underordnet posisjon. At harde verdier gjerne vinner over myke betyr ikke at de harde er bedre, bare at de slår hardere…

Et viktig poeng for feminismen eller kampen for et bedre samfunn med likere maktfordeling er derfor ikke at alle kvinner skal overta tradisjonelt maskuline egenskaper og verdier, men at alle gode egenskaper skal bli mer likelig fordelt i befolkningen. Og Skandinavia har kommet ganske langt på den veien jfr en annen blogg av Anathema. Svært mange menn har begynt å knytte seg mer til barna sine, de har sett lyset i forhold til rettferdig arbeidsdeling og jeg tror det er tanken om at kvinner også er mennesker, som en av Minneapolises kommentatorer blåste så foraktelig av, som er selve kilden. Kvinner er mennesker med like ulike personligheter som menn, vi kjeder oss like mye som menn over gulvvask og vi har like stort behov for å ha kontroll over våre egne liv som menn. Maktesløshet fører også hos kvinner til apati, lært hjelpesløshet, aggresjon uten retning osv.

En mann som satt ved siden av meg på et seminar nettopp kunne fortelle meg at kvinner vil vartes opp. Vil ikke menn det? Er det en misforståelse som har ført til at kvinner over hele verden har slitt med matlaging siden tidenes morgen? At vi har vasket klær. Jeg vil ikke vartes opp – jeg vil bare ha en skikkelig arbeidsdeling og allminnelig høflighet, så kan vi begynne å snakke om ekte raushet. Trygghet er råsexy, det er undertrykking som fører til skittent spill.

Sebraer lar seg ikke temme. Det tredje riket forsøkte og måtte gi opp, så jeg tror vi kan slå det fast som et faktum. Men hester og kvinner (og menn der det måtte være nødvendig) derimot, vi gjør det. Og mennesker gjør det ofte med en utrolig plastisitet. Vi bortforklarer, også overfor oss selv. Vi knytter oss til overgripere, vi unnskylder foreldre, kirke, gud, vi forstår hvorfor verden er som den er. Denne plastisiteten har ført til enormt mye bra for mennesker. Tenk hvis alle var like sta og ubøyelige hele tiden! Men så er det noen mennesker - enten med en spesielt sta og ubøyelig natur eller en natur som passer spesielt dårlig inn – som tar opp kampen. En Ayaan Hirsi Ali, en Kim Friele…mennesker som er beredt til å betale hvilken pris som helst fordi de ikke opplever å ha noe valg. Mange av dem bukker under, som trettenåringen i Somalia som meldte fra om voldtekt og ble steinet etter sharia-regler. Men de som overlever kan starte bevegelser og endre samfunnet.

Jeg ser frem til den dagen da alle er enige om at femininitet og maskulinitet er form og sex og ikke innhold. Omsorgsevne er en bra egenskap, men i mine øyne like maskulin som feminin. Jeg vil gjerne være feminin jeg, men det må bety at mine egenskaper defineres som feminine, ikke at jeg endrer meg (bortsett fra at jeg naturligvis har et visst forbedringspotensiale sånn generelt).  Jeg er ikke akkurat noen selvskreven samfunnsreformator, men jeg passer uhyre dårlig inn i en klassisk feminin form.

Så gud – where’s my fucking pony? Jeg vil også være med og leke…

No related posts.

Related posts brought to you by Yet Another Related Posts Plugin.