arachne.no

Det burde jo vært drømmen for en ekte feminist -den reneste soppsesongen av feministmeinnlegg i bloggebyen. Og likevel har jeg mest lyst til å skrike (det kan ha noe med at jeg har vondt i ryggen i dag, men la oss for argumentets skyld anklage dere for alt sammen). Ærlig talt så er det jo en temmelig tøysete debatt til tross for flere kloke og nydelige innlegg (jeg tror alle som prøver klarer å finne alle sammen, så jeg orker ikke sette inn alle linkene igjen). Men det fjollete er hele den sutregreia med at “feministene setter ikke nok pris på meg”. Feminister må like meg og dermed alt jeg gjør for at jeg skal gidde å være feminist. Hvis ikke feministene, antageligvis alle sammen, liker at jeg bareberer leggene og synes det er supergøy å bake kaker til småunger, så vil jeg ikke være med. Da gir jeg bæng i likelønn, vold mot kvinner, maktfordeling i samfunnet etc.

Feminisme er da ikke noen syklubb? (rent bortsett fra at vi ikke syr da)

Gjør hva faen du vil så lenge du ikke sutrer over at kvinner “må bli som menn” så lenge vi absolutt alle vet at i Norge er arbeidslivet utrolig kjønnsdelt og vi faktisk betaler kvinner i sin beste alder for å la være å delta i arbeidslivet. Når det gjelder feminisme går det ikke an å forvente noe en-til-en-forhold mellom liv og lære. Feminismen tror på frihet fra tvang til å tilpasse seg trange kjønnsroller. Hvordan du benytter din frihet angår strengt tatt ingen så lenge du ikke nekter andre deres frihet. Argumenter om at “må vi alle bli menn?” faller på sin egen urimelighet. Feminismen er ikke som kommunismen selv om noen har trukket frem historieslektskapet. Ingen (mulig jeg burde ta et forbehold om hva de gjør i Ottar her, for det har jeg ingen anelse om) sitter i møter og lurer på hva du har gjort for feminismen i det siste. Feminismen tilbyr en hel masse teori og analyser (noe er så rævva kjedelig at det kunne tatt knekken på enhver idealist, men noe av det er faktisk svært nyttig) og ellers er det en tro på rettferdighet.

Det betyr heldigvis ikke at alle trenger å like alle eller alt de gjør og jeg trenger ingen komitegodkjennelse for å leve livet mitt akkurat som det passer meg – og der har du min feminisme i et nøttekskall (eller en sopp da, for å fullføre mitt helt utmerkede bilde fra starten av posten…)

Så – kan vi i stedet få gjort noe for å få sparket Hareide?

No related posts.

Related posts brought to you by Yet Another Related Posts Plugin.