Regjeringen vil forby krenkelser av minoriteters religion. Vi kan lese i Dagbladet at ”departementet [påpeker] at religion ofte er forbundet med sterke følelser, og at angrep på religion følgelig vil «kunne påvirke den enkeltes livsutfoldelse i negativ retning».”
Jeg skal ikke bestride at religion er forbundet med sterke følelser. Faktisk føler jeg meg nesten kvalt av religionen og mine sterke følelser mot religionen. Og jeg har rett til å ytre dem. Religionene, både mindretallsreligionene (i Norge) islam og jødedom og flrtallsreligionen kristendommen, foreskriver helvete for sånne som meg. Slik min livsutfoldelse ble kneblet og trampet på i åresvis, så har jeg rett til å forsvare min mentale sunnhet med ytringer som vil virke krenkende på mange mennesker som lever under en hellig og humørløs gud.
Om jeg gjør det via langtekkelige teologiske argumentasjoner eller poengtert og morsomt ved hjelp av en karikatur, så er det min rett så lenge jeg ikke går fysisk løs på noen. Vold er krenkelse. Humor er det ikke. Jeg har så langt ikke hørt om en karikaturtegner eller en religionskritiker som har tent på en eneste liten søppelkasse. Jeg ville ikke finne på å skyte opp fyrverkeri på noen andre dager enn nyttårsaften og da med godkjent verneutstyr og 30 meter sikker sone rundt.
Mitt raseri har også en plass i offentligheten! Uansett om folk føler seg krenket på vegne av gud eller ikke.
Kanskje kunne jeg gått 7 år i terapi for å få bukt med det, men sannheten er at jeg vil ikke. Jeg synes at islam er en møkkareligion for kvinner. Jeg synes at kristendommen er en møkkareligion for kvinner. Jeg synes at jødedommen er en møkkareligion for kvinner. (Det samme gjelder forresten hinduismen og buddhismen også). Jeg mener oppriktig at islam ødelegger den personlige utviklingen. Jeg mener kristendommen gjør noen av de beste mennesker jeg vet om dummere enn de kunne ha vært. Mindre moralske. Mindre reflekterte.
Og jeg har absolutt null gjennomslag hos religiøse mennesker. De bryr seg ingenting om hva jeg sier av fornuft. Hvorfor i helvete skal de da bli så forbannet krenket av mitt raseri?
Og hvem skal avgjøre hvilket raseri som er berettiget eller uberettiget? Jeg kan brette ut om min krenkelse. Jeg er tøff og sterk. Hva med dem som ikke makter det? Som ligger slengt i en krok etter å ha vokst opp i et hjernevaskende, sekterisk miljø? Hva med dem som har mistet noen i terrorangrep? Som kjenner noen som er ødelagt av sine strenge, religiøse fordommer, men som ikke sier fra selv?
Jeg har rett til å være rasende på vegne av meg selv og på vegne av andre. Å sparke på religionen er å sparke oppover, ikke nedover.
Andre lesverdige blogginnlegg:
http://dentvilsommehumanist.blogspot.com/2009/01/tketale-om-blasfemi-og-ytringsfrihet.html
http://viamag.net/hildring/?p=3086
Les også:
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=557752
http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article2903292.ece (Jens må da gå av snart? Og hvem faen er det som fortsetter å stemme på Navarsete? Slutt med det der!)
No related posts.
Related posts brought to you by Yet Another Related Posts Plugin.
Jeg takker for dette raseriet ditt, Arachne!
Det har vært terapi for meg at du viser det (selv om jeg ikke er fullt så rasende på religion som deg – ennå i alle fall).
Glimrende innlegg!
Sigrun: Vi kunne gått på fylla en kveld så er jeg sikekr på at du ville blitt like rasende som meg på religion og jeg like rasende som deg på psykiatrien…:-)
~SerendipityCat~: endelig har jeg skjønt hvordan jeg lager den lille krøllen din.
Og takk for ros!
Arachne: Dersom denne loven blir vedtatt, kommer jeg garantert til å gå på fylla. Hadde vært veldig hyggelig om du slo følge en kveld.
Hei, jeg er nok uenig med deg i noen av karakteristikkene, men jeg er likevel 100% på bølgelengde med ditt krav til å mene hva du vil om religion. På lik linje med din rett til eksempelvis å mene at FrP er et kommunistisk parti, at jordbær smaker pyton og at fotball er gørr kjedelig. Jeg vil selvfølgelig være uenig med deg dersom du skulle men dette, men ingen ville være i tvil om at FrP-velgere, jordbærelskere og fotballsupportere ville tåle å se slike meninger på trykk.
Helt strålende!
PS: Si ifra når dere skal på fylla!
Du og Sigrun har en frisk,morsom og menneskelig tone.Gikk dere ut på byen og drakk dere fulle for å angripe hvert deres mål-religionen og psykiatrien?
Hvorfor ikke slå dette sammen? Selv mener jeg at psykologien/psykiatrien er en form for religion. Den inntar akkurat de sammen holdningene som predikantene på bedehuset der jeg vokste opp.Bare terminologien er forskjellig.Predikantene brukte mesteparten av tiden til å fortelle om menneskenes synder.Tanken var at de skulle bruke sin fullkomne vilje og skape seg om i gudens billede.
Sjelelegene gjør det samme.De har bare erstattet ordet synder med skader,og gudsbilledet med sunnhet. Også de baserer alt på den fullkomne vilje. Dette beviser at de ikke tror at det er snakk om virkelige skader,for viljen kan selvsagt ikke fjerne virkelige skader.
Mens vi først holder på å avvikle religionene,hvorfor ikke ta med ideologiene i samme slengen? De er ikke noe annet enn verdslige religioner.
Det som gjør alle religioner farlige,er at de overtar menneskenes egenverdi og reduserer dem til bruksgjenstander.Dermed blir det betraktet som riktig å ofre dem på religionens,psykologiens eller ideologiens alter.
Jeg leste nylig om heksebålene som brant i Sverige på midten av 1600-tallet.Prester og jurister gikk i brodden for aktivitetene– og dette var jo også etter at prestene var utdannet i salige Martin Luthers lære.
Hva oppnår vi så ved å avvikle alle former for religion? Jo,at mennesker får beholde sin egenverdi. Det finnes dermed ikke lenger noen mulighet for å bygge opp et eneste teoretisk forsvar for brutalitet.
Hva er alternativet til religionene? Alternativet er at en tar utgangspunkt i denne egenverdien,og forsøker å tenke så jordnært,rasjonelt og langsiktig som råd. Mennesker en en del av naturen.Kjennetegnet på å lykkes,er derfor som ved all annen natur: Trivsel,vokster og modning.
Jeg er ungdomsprest i Tune/Greåker, og har titta litt på det du skriver her.
Om du opplever oss som kvinneundertrykkende og Guden vår som humørløs, så har vi, bakkemannskapet, gjort en dårlig jobb. Og da har du da jammen rett til å blåse ut!
Kvinneundertrykkinga kom med syndefallet, vi ble skapt som likeverdige. Men kirkens menn har oppigjennom tidene lest minst like mye inn i skriften som ut av den. Bl.a. har de tillagt Paulus et belegg for å hindre kvinner i å ta ordet som det overhodet ikke er grunnlag for å tillegge ham.
Å dømme deg, eh det har vi da overhodet ikke lov til? Jesus forbød oss å dømme. Hvordan kan vi vite hvem som havner hvor? De derre folka i Hedningsamfunnet f.eks., de tenker på kristendom hele døgnet, hele uka. skulle ikke forundre meg om jeg fikk selskap av dem i evigheta:-) Jeg veit ikke om noen andre som er SÅ engasjert i kristendom. Hat er ikke det motsatte av kjærlighet, det er likegyldighet som er motsatsen….
Mellom linjene dine leser jeg fortvilelse over selvmotsigelsene våre. Vi skulle stå for likeverd og kjærlighet. enig med deg, om vi ikke har kjærlighet, så er vi ikke noe å høre på…
Jaja, det er samtaler med mennesker som deg, som gjør det artig å være prest. Vi har altså så utrolig godt av å bli utfordra av noen som tenker sjæl og ikke bare gir oss ferdigtygde forutsigbare svar.
Vær stolt av at du er den originalen du ble skapt til og at du ikke bare har blitt en kopi av en eller annen.
eller for å si det med Johan Herman Wessel:
At Smørrebrød er ikke Mad,
Og Kierlighet er ikke Had,
Det er for Tiden hvad jeg veed
Om smørrebrød og Kierlighed.
eh, javel? ok ok….
Den sinte Jesus!
Jeg har vært på mitt hjemsted og ryddet etter at mor døde for ikke lenge siden – jeg tok med et bilde av Jesus som holder et lite barn på armen “La de små barn komme til meg . . . ” står det under.
Jesus ser sint ut – han knuger det lille barnet inntil seg – ikke bra – jeg hadde ikke tenkt å ta med bildet hjem til meg – men nå er det her. Jeg kunne ikke reise ifra det og la det bli værende. Jeg hadde tenkt å ta med et bilde av Jesus som sitter på en stubbe eller noe sånt (jeg tror at han sitter på en stein) og har hele saueflokken rundt seg. Der er ikke Jesus sint – det bildet skal med senere når jeg henter flere ting fra mitt barndomshjem.
Jeg har akkurat lest en bok av Margaret Skjelbred “Mors bok – sort er hun dog yndig”.
Hun skriver om sin barndom – faren “prækte” og det var mange regler der i hjemmet om hva som var galt og som ikke var det – altså et strengt kristent hjem. Ingen av barna begynte på den smale vei – ble det for mye av det gode?
Min far og mor var også stenge (dog ikke så strenge) (det var vel mer vanlig på den tiden) – ikke bra med for mange ting som er syndige – og Jesus som ser så sint ut – jeg husker fra jeg var barn at jeg syntes at Jesus så på meg og var sint (dømmende og kravfull?) – nå har jeg bildet her og jeg vil ha det hengende på det ene soverommet – det er noe godt ved det – et minne om min barndom som også var god.