arachne.no

Jeg tenkte det skulle bli fast innslag hver fredag – en gjestespalte fra Mannen, som altså er en forkortelse for Mannen i mitt liv. Han får skrive usensurert om hva han vil. Arachne

Vi troende har uhyre lett for å bli såret. Tegn en tegning, og helvete er løs. Så synd er det på oss. Om jentebarn blir steinet i samme religions navn, tåler vi det helt utmerket. I klassisk islam er det dødsstraff for å krenke troen. I 1500-tallets Europa stod bålet og ventet.

Jeg er særlig glad for å slippe “kvalifisert kritikk”. “Hatefulle ytringer”, som det visstnok er stor semje om å forby, tåler jeg godt.

“Arachne best? Jeg hater deg, din usurpator!” er utsagn jeg møter med verdig ro. Ikke like verdig som man sikkert gjør hvis man har Gud og den absolutte sannhet på sin side, selvsagt. Paulus understreker at å bli hatet for Kristi skyld er meget edelt, og dertil uunngåelig i en ond verden. Men jeg liker ikke kvalifisert kritikk, altså kritikk med kvaliteter, velbegrunnet og treffende. Hvis noen hevder at Arachne ikke er Norges beste blogg, og viser til evalueringer der juryen har bestått av forfattere og litteraturvitere som har begrunnet sine konklusjoner – da blir jeg sår. Det er slik kritikk jeg vil skånes for.

En modig Liv Signe Navarsete (hun som med hell kjemper for flere biler på veiene i Norge, og vil skyte flest mulig store pattedyr hvis de ikke er vegetarianere), en småtustete Magnhild Meltveit Kleppa (hun som virker skapt for å lede foreldrerådet på en lokal ungdomsskole i Rogaland) og et ynkelig korps av Ap og SV-statsråder, vil trolig skåne meg for den typen kvalifisert kritikk.

Eller har jeg nå uttalt meg om regjeringsmedlemmer på en krenkende måte? Kavlifisert selvsagt, og med undertoner av hat? Noen tror godt om regjeringen, og straks noe er tro og ikke viten eller meninger, setter skånselsbestrebelsene kraftfullt inn.

Troen er så var og fin, og gjerne komplett ubegrunnet. Snåsamannen har resultater å vise til. Han befinner seg innenfor kunnskapenes domene. Den som, etter å ha satt seg inn i saken, tror på Nær-døden-opplevelsene, befinner seg ikke i dogmatisk irrasjonalitet.

Men når noen tror dårlig om griser og hunder, uten belegg, og kanskje vil drepe alle homofile – litt avhengig av hva rettslærde med høy forstand bestemmer seg for – da tror de, kan ikke begrunne sitt syn, og det skal selvsagt lite til før de føler kritikk upassende. De som tror på Senterpartiet, tror også på tvers av all fornuft og kunnskap.

Hvis noen tror at jeg, min familie, Henrik Wergeland, Arne Næss og 1,4 milliarder kinesere skal pines i all evighet – må de skånes, ettersom denne typen tro er verneverdig. Vi som blir truet, kan føle det sårende, men skal neppe skånes av loven. Bibelen og Koranen blir sannsynligvis ikke forbudt.

Vi må tro at regjeringen skiller mellom verdig og uverdig tro. Verdig tro er den som er gammel, ubøyelig, uetisk – og har mange tilhengere med stemmerett.

En personlig tilegnet og reflektert tro, bygd på etikken for eksempel fra Nytestamentet der hovedpersonen er på sitt beste, er uverdig, neppe verneverdig. Det er ytringer fra den siden som skal belegges med straff.

Men er det ikke pussig at muslim eller kristen, det er du som følge av hvilken kulturkrets du fødes inn i. Japanere tar ikke imot den ene, evige sannhet .- uansett hvordan de møter den, og uansett ledsagende trusler. Amerikanere tar ikke mot den evige sannhet – hvis den ikke kommer i kristen form. Pakistanere avviser sannheten – med mindre vi snakker om islam. Alle vet at en Dagfinn Høybråthen født i Pakistan, stadig ville vært en eldhuga religiøs person. Men muslim. Hvis han ikke var født inn i en av de få kristne familiene der.

Hvorfor den som mekanisk overtar en tillært, foreldet og brutal tro skal betraktes som særlig opphøyet og verneverdig, er ikke lett å forklare. Men det er lett å forklare at de selv ønsker seg beskyttelse mot “kvalifisert” kritikk – og at det hatefulle, slik det topper seg i helveteslæren, er noe de vil beholde for seg selv.

Selv tror jeg altså at Arachne er Norges beste blogg. Jeg tror ganske mye annet også, men jeg er innstilt på å begrunne det jeg tror, og jeg er villig til å motta kritikk. Nei, ikke negativ kritikk, det setter min innerste sjel i såret opprør. Men positiv kritikk, kommentarer som gir meg rett. Her skal det være fritt fram.

Steinar Lem

No related posts.

Related posts brought to you by Yet Another Related Posts Plugin.