VG og Dagbladet kan melde at politidirektoratet er positiv til at det gis dispensasjon til å bruke hijab i politiet. Det vitner om en forstemmende mangel på prinsipiell tenkning og en tilsvarende manglende fantasi i forhold til fremtidige konflikter. I Norge er politiet nøytralt, noe som bidrar vesentlig til et lavere voldsnivå i samfunnet. Politiet er ingen part i konflikter og demonstrasjoner.
Hva hadde skjedd dersom det hadde stilt opp politimenn i kippa under demonstrasjonene for og mot Israel? Ville konflikten blitt dempet eller ville den eskalert? Vil politikvinner i hijab bli tryggere eller mer utsatt i forhold til nynazistiske miljøer?
Religiøse symboler gjør politiet til part i en rekke saker enten man vil det eller ikke. Det kan godt være at ingen eller noen eller alle av de kvinnene som ønsker å bli politi med hijab skiller seg vesentlig fra det bildet mange mennesker ute i samfunnet har om muslimers syn på terror, på kvinnelig underordning, på Palestina-konflikten, på hor og fyll, for å nevne noen mulige problemområder. Det religiøse symbolet bærer likevel bud om at de tar med seg sine private synspunkter ut i jobben sin. Da blir det umulig å forhindre at folk gjetter eller antar hva disse er.
Og vi vil ikke ha et politi som deles opp etter religion, slik at muslimske tjenestefolk må gripe inn i saker som omhandler muslimer mens jødiske tjenestefolk må behandle andre saker. Nå tror ikke jeg - og det tror helle ikke politidirektoratet, ellers ville de aldri sagt ja til noe så tåpelig – at jøder ville ønske å stille på jobb som politi i kippa. Jøder i Norge har blitt smertelig klar over den utsatthet som følger med deres jødiskhet.
Jeg er redd flere politikvinner med hijab kommer til å oppdage på en ubehagelig måte at det kanskje ikke var lurt av dem heller. Religiøse symboler er ikke bare kraftige for dem som bærer dem, det er sterke markører som kan vekke like kraftige reaksjoner hos andre – og dessverre ikke bare hos bloggere.
No related posts.
Related posts brought to you by Yet Another Related Posts Plugin.
Alle tar med seg sine private synspunkter på jobben sin. De samme spørsmålene du stiller er også blitt stilt ifb. med kvinnens rolle i ulike yrker. Nå kan man riktignok ikke endre sitt kjønn, men det er også vanskelig å endre sin virkelighetsoppfatning bare fordi andre har problemer med den. Jeg forstår ikke hvorfor vi ikke kan være stolte av folk som reiser seg mot strømmen og er akkurat den de er med hele seg.
Vel talt. Dette virker lite gjennomtenkt.
Hehe, gleder meg til å se en same polibetjent med en knallrød “samestjernehatt “spasere nedover karl johann
Veien er ikke lang til Hijab
Veien er heller ikke lang til Burka
Jeg deler bekymringen. Dette har jeg absolutt ikke sansen for. Politiets uniform skal og bør være så nøytral som overhode mulig i forhold til kjønn, livssyn og politisk ståsted.
De som søker seg inn i politiet bør være inneforstått med at i uniform så representerer de ordensmakten, og ikke seg selv. Har de et problem med det, bør de ta konsekvensen og velge et annet yrke.
Heidi, men kan godt være stolte av de som reiser seg mot strømmen, men dette er feil arena. Det å være politisk korrekt er ikke alltid en god idé, og dessuten er det et spørsmål om hvike hensyn som skal veie tyngst.
I dette tilfellet har man bommet fullstendig. De som har kommet med denne innstillingen bør seriøst vurdere sine stillinger. De har med all tydelighet demonstrert at de ikke er skikket til å ta en korrekt beslutning.
Nei til Hijab.
Hijab er et politisk verktøy og har oppnådd en stadig større brukerskare blant muslimske kvinner.
Noen tar den på av fri vilje mens andre blir tvunget til å bruke den av religiøse voktere.
Muslimene bruker den til å signalisere styrke.
Jeg vil ha et nøytralt politi og gjerne med muslimske kvinner, men ikke iført Hijab.
Jeg er vitne i en alvorlig krim sak. Etter denne nyheten har jeg ikke mer å si. jeg trekker forklaringen. Politiet har ikke min respekt lenger. Helt ok med pakkiser i politiet, men på våre norske vilkår.
Godt skrevet, Arachne.
Muslimske kvinner har aldri blitt utestengt fra politiet. I dag har alt politiet muslimske kvinner i sine rekker som bruker politiuniform på vanlig måte.
Det er en svært dårlig unnskylding å si at muslimske kvinner blir utestengt fra en slik jobb. Det er heller slik at muslimske kvinner som absolutt vil symbolisere sin tro og politikk som blir utestengt. Vi må jo ikke glemme hva dette hodeplagget symboliserer.
Hvorfor er det alltid muslimske ekstremister som presse igjennom sine ønsker i Norge?
Vi kommer aldri til å få et 100% nøytralt politi, det vil alltid være tilfeller der det fks en kvinnelig politi eller en mørkhudet politi vil bli oppfattet som brytende med “normen” som er “hvit mann”. Og igjen hva er det som er så inmari nøytralt med den hvite mannen?
Jeg tror muligens dette kan virke inkluderende på en annen måte. Jeg tror norske borgere har sunt av å se kvinner med hijab som dem ikke kan avskrive som “uttenfor” det norske samfunn.
Enig med deg, Arachne. I noen yrker er det viktigere enn i andre at man framstår som nøytral (det var også en psykologdebatt om dette i fjor).
Jeg måtte forresten le da jeg så et brev som Killengren hadde sendt dep., der hun viste til en eller annen plan hvor det sto at politiet skal speile befolkningen hva gjelder ulike egenskaper, som religion, etnisitet, kjønn … og funksjonsevne. Vedr. det siste så må Politihøyskolen altså begynne å ta inn folk som sitter i rullestol, er sterkt svaksynte osv.
En ting jeg synes er interessant i dette er spørsmålet om alle religioners symboler skal “telle like mye”. Hvis det er greit å bruke hijab, hva annet er det da greit/ugreit å bruke?
Hvem skal sette grensene for hva som er viktigere påkledninger enn andre? Blir ikke det å rangere religioner? “Nei, du kan ikke gå med turban, men HUN kan gå med hijab.”
Som en (kanskje litt flåsete kommentar) på Twitter: Hvis noen bekjenner seg til Det Flygende Spagettimonsteret – skal de få lov til å kle seg ut som pirater i polititjeneste da?
Heidi: Kvinner som bruker hijab følger bare en annen strøm. Hele poenget med uniform er uniformere, gjøre like, mennesker slik at de kan opptre på vegne av noe annet enn seg selv..
frr: Takk
John: Tanken er morsom, se også Opplysningskontorets blogg om superhelter.
Jan Mathisen: det tror jeg.
Vri: kunne ikke blitt mer enig.
le renard: Enig i at vi bør ha muslimske kvinner i politiet – i vanlige uniformer.
Arne: Det var leit. Kjenner ikke den siden.
Jan Mayen: det er vel sånn ekstremisme fungerer – manglende evne til tilpasning til andre lover.
Martine Votvik: Man kan aldri forhindre at mennesker har fordommer, men poenget med en uniform er å motvirke dette. Politiet opptrer ikke som seg selv, men på vegne av oss alle. Jeg tror det er veldig sunt med kvinner, samer, muslimer og svarte i politiet, men da med felles uniform. Jeg er forøvirg ikke noen tilhenger av skjørt på politikvinner heller.
Sigrun: He he, sant nok. Også viktig at vi får med noen scientologer, nynazister og transseksuelle. Og kanskje noen med vår nye folkesykdom ME?
Men når det gjelder psykiatri er det kanskje om mulig enda viktigere – jeg ville ikke likt å ha en psykolog med hijab eller for den del – kors rundt halsen. Hvis jeg er syk skal jeg slippe å forholde meg til andres tro.
~SerendipityCat~ Det er jo litt den veien det går, og jeg synes det er skremmende. Ikke i retning av flygende spagettimonstre, men i retning av at hijab er greit, davidsstjerne er unødvenig provoserende. det blir en rangering og det blir fremfor alt en rangering av kollektive forestillinger fremfor personlige overbevisninger.
Det stemmer ikke for alle. Jeg vokste opp på Holmlia og Ellingsrud, som jo naturligvis innebærer at jeg har hatt en god del kontakt med praktiserende muslimer. Og nok til at jeg fikk se at bildet på langt nær ikke er så ille som kritikerne tegner. Jeg fikk se at mange som bruker hijab faktisk kommer fra familier hvor det er sterk uenighet om dette plagget, og i noen tilfeller ville datter bruke det selv der mor og far var i mot. Jeg syns også du når du er imot dette undervurderer denne kvinnen som fikk dette i gang noe så utrolig. Skal ikke denne tydelig oppegående og intelligente kvinnen få lov til å velge selv? Ærlig talt, ett hodeplagg fra eller til endrer da ikke uniformen så mye, og det praktiseres allerede i flere land. Forskjellen mellom den tvangen du snakker mot i Islam og den tvangen som nektelse av å bruke hijab innebærer er ikkeeksisterende.
Heidi: Jeg har ikke et øyeblikk sagt at alle muslimske jenter med hijab føyer sine foreldre, bare at de følger en annen strøm enn hovedstrømmen. Det gjør de absolutt. Den gang ejg var radikalt religiøs fulgte ikke jeg heller mine foreldre, selv om de også var religiøse var de det ikke slik som meg og de var sterkt skeptiske til mye av det jeg syntes var viktig. Men man kan ikke tillate at alle i politiet får anledning til å hevde sine personlige synspunkter ved hjelp av symboler, men nå sier de at akkurat en gruppe skal få lov. Jeg synes det viser en mangel på prinsipiell tekning. Jeg følte emg ikke undervurdert da jeg hadde jobb i restaurant og måtte gå med uniform, selv om denne brøt med mitt frie valg. Jeg vil ikke forhindre noen i å leve ut sin religiøse tro på fritiden sin. Jo, et hodeplagg endrer en uniform til å være nøytral til å bli meningsbærende med en annen mening enn politiets egen.
Jeg stusser veldig over at du synes dette viser mangel på prinsipiell tenkning når du i det ene øyeblikket er forarget over et evt. brudd på ytringsfriheten og i det andre argumenterer mot en manifestasjon av religionsfrihet.
Religion er ikke noe man henter fram i fritiden sin, det er noe man lever hele dagen.
Heidi: Jeg er ikke enig. I jobben min har jeg ikke ytringsfrihet i dn forstand at jeg kan komme med mine egne synspunkter mens jeg er betalt for å forvalte statens regelverk. Dersom det er vanskelig for meg og min samvittighet er jeg nødt til å finne en annen jobb. Eller jeg kan protestere mot det – på fritiden min ved å skrive leserinnlegg etc eller i lovlig godkjente streiker eller lignende. En lege har ikke rett til å fortelle pasienten sin hva han eller hun synes om homofile eller samer, men er fri til å hevde dette på fritiden sin. En kristen psykolog kan ikke la sine religiøse moral/fordømmelse komme foran den terapeutiske respektfulle tilnærmingen.
Jo, religion er også noe som må henvises til fritiden, ikke slik at jeg mener man er to forskjellige personer på jobb og privat, men slik at man på jobb setter til side sine egne meninger til fordel for sin arbeidsgivers.
En kristen lege eller psykolog kan ikke fordømme homofile overfor pasientene sine (eksempler jeg opplever som fordomsfulle fra din side), men han har lov til å si at han er kristen hvis det skulle komme opp. Han har også lov til å bruke et kors eller en davidsstjerne om han skulle ønske det. Jeg hadde følt meg temmelig ussel om jeg skulle nekta min lege å gå med sitt kors. Likeså hadde jeg følt meg dårlig om jeg skulle nekta en av mine forelesere å la deres religionskritiske tekster ligge framme når jeg kommer på veiledning. Jeg kan ikke fatte og begripe hva som er så forferdelig og støtende med å få lov til å være ærlig om hva en tror på – ikke presse det på andre, men å få lov til å være ærlig om hvem man er .
Jeg kan sette tilside mine meninger på jobb, men jeg kan ikke sette til side den jeg er med min virkelighetsoppfatning, og hvis en del av min religiøse praksis er å bruke et tegn, så er det et brudd på religionsfriheten å nekte meg dette. Det kan du rett og slett ikke argumentere deg ut av. Og hvis du da mener det er andre verdier som bør settes foran religionsfrihet, kan jeg igjen spørre meg hvorfor du ikke lot det være rom for det i ytringsfrihetsspørsmålet. Her har vi en meget påfallende uregelmessighet.
Heidi: Jeg tror jeg vil avslutte denne diskusjonen straks. Det ser ikke ut til at vi kommer noen vei. Du kan oppleve det som så fordomsfullt du vil med mitt homofili-eksempel, men tro meg, jeg har veldig mange kristne venner og slektninger som det ville passe helt utmerket på. Nei, jeg mener fortsatt ikke det er brudd på ytringsfriheten å be deg ytre deg på fritiden din og tjene arbeidsgiveren din mens du er betalt for det. Jeg vil sidestille religionsfrihet med annen personlig frihet og den er ikke ubegrenset på jobb. Du må gjerne svare, men fra min side gir jeg opp her.
Vel talt, Archane.
Den samme problemstillingen finner vi, som sagt, også i helsevesenet. Her har også muslimske kvinner blitt nektet å gå i hijab, men dette først og fremst av hygieniske årsaker. Den samme hygieniske problemstillingen gjelder også i matproduksjon. Her har man faktisk funnet en løsning, nemlig Enganshijaben:
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2753933.ece
Et verre eksempel på hygienebrudd er når enkelte religiøse medisinstudenter nekter å brette opp ermene når de skal vaske seg, slik som dette tilfellet i Storbritannia: http://www.telegraph.co.uk/news/uknews/1577426/Female-Muslim-medics-‘disobey-hygiene-rules’.html
Helsepersonell skal heller ikke ha på seg ringer eller andre smykker av samme grunn.
Dette er gode eksempler på at man på ingen måte kan forsvare ubegrenset frihet på arbeidsplassen. Det samme prinsippet burde gjelde i Politiet også.
Ehm, Arachne, mener jeg. Latskap å ikke gidde å se opp på url’en en gang…
Håvar: arbeidstid er arbeidstid.
Sjokkerende lesning,. kan ikke være sant,.. jeg mister all respekt for politiet om dette blir gjennomført !!
Velskrevet som vanlig.
Poenget med politiuniformen er antagelig ikke bare nøytralitet. Hvis man ser på den uttrykker den også sterkt makt og authoritet i sin utforming. Svart. Skinn, støvler osv.Dette er ønsket, samtidig som dens bærer skal utslette sin private identitet ved bruk. Det er ikke individet som skal vises frem. Dette gjelder alt politifolk og uniformskravet er særlig sterkt her. Hvis behovet for å uttrykke sin religion , kultur eller individualitet er så sterkt tilstede bør man nok velge seg et annet yrke.
Det må finnes andre måter å rekruttere unge muslimske kvinner på.
Samtidig er jeg redd for at den vanlige nordmann ikke forstår fundamentalisme og derfor ikke frykter den. I motsetning til land som
Tyrkia hvor offentlige myndigheter har kjempet en virkelig kamp for en sekularisert offentlighet.