arachne.no

Mer penger til der Untergang

Den norske regjering har penger, straks den vil: SAS skal få 800 milliarder kroner ettersom selskapet er dårlig drevet, melde Dagsrevyen nettopp – og det to ganger, før Knut Olsen påpekte at, vel vel, det var bare 800 millioner denne gangen. Har Norge ikke noe bedre å bruke 800 milloner kroner på? Pol-isen smelter foran øynene våre, jorda er inne i den verste masseutryddelse av arter på 65 millioner år. (Men den gang ble vi rammet av store ting som meteorer. Nå rammes vi av Senterpartiet, og den grunnleggende økonomiske ideen om de tre A-er: Alle må alltid ha mer av alt.)

Arbeidsplassene? Men vi kan da for fanden ikke betale folk av statskassa for å ødelegge livsbetingelsene våre? Joda, selv om det er slik at samtlige flyreiser i fjor ble foretatt av tre prosent av menneskeheten, selv om nordmenn flyr ti ganger så mye innenlands som det europeiske gjennomsnittet, selv om trafikken vokser inn i himmelen så lenge vi ikke har finanskrise – betaler regjeringen for at tallet på avganger ikke skal synke i en periode, at vi skal fly med skandinavisk nasjonal prestisje – og for at sysselsettingen i Norge mest mulig skal basere seg på å ødelegge klimaet.

Vi flyr nemlig for mye, vi produserer for mye metaller, vi produserer, kaster og spiser for mye kjøtt, og eksporter for mye oppdrettslaks – som trenger fire kilo fiskefor per kilo ferdig fisk- et grotesk proteinsluk.

Her hjelper regjeringen til. Det er en entydig sammenheng mellom hvor mye forurensing per krone en næring bidrar med – og statsstøtte.

Mest får kraftkrevende industri, kanskje drøyt 200 000 per arbeidplass. Enorme strømmengder kunne vært frigjort og sendt til Europa med stadig nye kabler for å erstatte kullkraft. Mindre produksjon hadde betydd mer forurensing andre steder, sier LO og Ap refleksivt, og glemmer effekten av å tilby andre ikke-fossil strøm. Nei, mindre norsk produksjon hadde betydd litt høyere priser, litt mer resirkulering av aluminium, litt raskere utvikling av erstatningsstoffer og mindre sløsing. Litt mer metall hadde blitt produsert på Island (ingen strømkabler ut av landet) og Brasil (som baserer strømproduksjonen mest på vannkraft.) Og litt mer i Kina, OK.

Nest mest støtte får jordbruket. En kilo kjøttdeig tilsvarer ti kilo bensin i drivhusgasser. En kilo storfekjøtt bruker like mye areal (jordas areal vokser lite) som 120 flasker vin. Halvparten av kjøttet kastes, fordi vi har så god råd.

Så kommer støtte til flytrafikken. Hadde næringen innenlands betalt samme avgifter som busselskapene, hadde vi hatt 3,6 milliarder mer i statskassa.

De mest miljøvennlige næringene, mye småindustri, ofte høyteknologisk, og tjenesteyting nyter i liten grad godt av statsstøtte.

Men det er jo her vi skulle ha sysselsetting, innovasjon og høyteknologisk kompetanse som i våre naboland. I Norge er det lettest å bare pøse ut naturressurser – 88 prosent av eksporten vår var i fjor råvarer og halvfabrikata. Vi trenger også flere lærere, helsearbeidere, mer kultur. Og mer politi, uten hijab eller kommunistsymboler eller Ap-roser på klærne – selv on noen voldelige ungdommer synes mer politi skader miljøet. Så må noen industriarbeidere og flyvertinner finne seg i omstilling. Og Knut Olsen bør gi oss noen milliarder til grønn næringslivsutvikling.

Inkludert høyhastighetstog i Sør-Norge. Da kommer du fra Oslo til Bergen på drøyt to timer og får tre avganger i timen – hvis vi slutter å fly. Investeringene betaler seg fort inn igjen. Ingen transport vi kan ane omrisset av blir mer miljøvennlig enn skinnegående transport, drevet av strøm fra sol og vind. Mens veiene fra 1880-tallet er til liten glede for oss i dag, bruker vi jernbanetrassene ennå. (Og opplever det som sjelden skjer på veien: En stemme som forteller deg at det blir en pause i påvente av møtende bil.) Dette er lønnsomme og intelligente invesateringen for framtiden. Noe for Knut Olsen og Liv Signe Navarsete?
Nei.

Steinar Lem

No related posts.

Related posts brought to you by Yet Another Related Posts Plugin.