Min aller, aller beste venn, min elskede Steinar har fått kreft. Bare ordet er så stygt at jeg spytter det ut av munnen og krangler det ut av tastaturet. Kreft i bukspyttkjertelen med spredning. Det er verdens verste kreftdiagnose (forøvrig samme diagnose som Patrick Swayze har slåss mot et år nå). Og verdens beste menneske har fått den. Om jeg ikke trodde på gud før tror jeg mindre nå. Og det i det forbannede øyeblikk da jeg mer enn noe annet trenger et mirakel - det mirakelet legene ikke gir oss noen forhåpninger om.
Det beste de har å tilby er livsforlengende cellegift og palliativt team - ”Dødsgjengen” som Steinar kalte dem (men som selvsagt er nydelige og overarbeidede). De som skal sørge for smertefrihet, søvn, ernæring og sosionomhjelp. De som trøster oss med at de har pasienter de har arbeidet med i flere år.
Det er så forbannet lite!!! 30 år er lite for helvete! 10 år er ingenting! Jentene våre fylte seks år på lørdag for pokker! Hva er to år? 6 måneder, hva er det for slags gjennomsnitt å komme trekkende med?
Jeg er sykemeldt sykepleier, positiv psykolog og administrator, jeg er mor med barn på legd, og jeg klarer på ingen måte å følge opp verken blogg, mail eller facebook og knapt nok tekstmeldinger. Jeg håper ingen blir såret over at jeg ikke gir dere beskjed om hvordan det går, men jeg har aldri i mitt liv vært mindre proaktiv. All energi går til kreften. Men jeg setter enormt stor pris på dere, på alle dere som er direkte en del av mitt liv og alle dere virtuelle venner (som jo faktisk finnes et sted) som skriver flotte kommentarer på bloggen min og som gjør at jeg føler meg littegranne mindre liten og alene (og Sigrun, jeg vet jeg er på felgen, men jeg gråt da jeg så anbefalingen din av bloggen min!).
Jeg har aldri vært noe god på venner. Steinar har vært min beste venn i ti år. I ti år har vi hatt en tosomhet som gjorde fortrolighet med andre til luksus. Vi leste hverandres tanker, vi møtte hverandres ensomhet og har vært så plagsomt lykkelige sammen at jeg har falt utenfor i alle samtaler om slitsomme ektefeller eller kjipe kjærester. Vi har masse venner og enda flere bekjente – og ingen jeg egentlig har lyst til å ringe til når jeg faktisk trenger det. Jeg holder ikke ut min egen sårbarhet sammen med mennesker jeg har pleid å treffe i “festlig lag”. Nå vil jeg instinktivt trekke meg tilbake sammen med Steinar til verden ikke er vond og vanskelig lenger, men det kommer ikke noen dag da vi kan stikke ut hodet og forkynne for verden at nå er det over. Nå er det vi og kreften til det blir bare meg, og jeg håper det blir riktig lenge til.
Jeg kan ikke sørge for vi er nødt til å håpe, men jeg kan ikke la det være for ingenting blir noensinne som det var.
Jeg synger for jentene om kvelden, og jeg savner teksten “kjære gud, jeg har det vondt”. De vet at pappa er syk, og de er mistenksomme fordi alle har blitt så snille. Jeg vet ikke hvordan det er å være seks år og ha en alvorlig syk pappa, men jeg tror ikke det kan være noe bedre enn å være 33 år og ha en syk mann og alt jeg vil er å skrike forbannelser…
Sak i Dagbladet
No related posts.
Related posts brought to you by Yet Another Related Posts Plugin.
Jeg har alltid hatt sansen for Steinar Lem og det han står for. I fjor miste jeg min bror. Han fikk metastase som endte opp i bukspyttkjertelen. Han var selv indremedisiner, visste godt hva det dreide seg om. Han var med på et nytt prosjekt i Østerrike. Svultsene i bukspyttkjertelen ble redusert, men nye dukket opp rundt aorta. Det så de først da de skulle fjerne restene i bukspyttkjertelen.
Selv jobber jeg ikke innenfor noe som har med medisin å gjøre, men jeg tror det er viktig å forsøke å ikke la tankene på sykdommen stjele all energi . Det er lett å si, men min bror klarte faktisk det. Jeg er opptatt av hva jeg får i meg da det blir byggestenene til min kropp. Vet ikke om dette kan være et lite råd, men det kan være verdt forsøket. Selv drikker jeg for øyeblikket aroniajuice for å styrke mitt immunforsvar da gjerne hverdagen til oss som står rundt endrer seg ,også. Jeg har tro på at det kan være en styrkedrikk både for en som er syk og en som har en strevsom hverdag i sammen med den syke. Ta gjerne kontakt, så skal jeg si hvor jeg får tak i den.
Vennlig hilsen
Jorunn Dyrbekk
Dette var fryktelig trist! Jeg har i årevis satt umåtelig stor pris på Steinar sine kompromissløse ytringer spesiellt de til forsvar for naturen og våre fantastiske medskapninger dyrene! Hans klare og modige ytringer har vært og er uendelig verdifulle brannfakler i en altfor ofte konfliktsky offentlighet, der viktige budskap tappes for mening og kraft gjennom høflighetsfraser og språklig tåke.
Jeg vil også nevne at jeg har en far som nylig har fått konstantert kreft, dog ikke med spredning og med god prognose ved operasjon. Jeg har likevel naturlig nok prøvd å sette meg litt inn i alternative behandlingsmetoder, og vil her nevne to ting: Hvetegress (Ann Wigmore) og vitamin b17 (Hunza-folket). Jeg skal ikke utdype dette noe mer her da jeg ikke under noen omstendigheter ønsker å virke påtrengende, men mer informasjon om dette finnes på internett.
Jeg ønsker dere alt godt og håper på det aller aller beste!
Dette var utrolig trist. Steinar Lem vil bli savnet.
Men f….. da… Nå må det snart holde. Er nok nå!Masse klemmer
Har selv barn, og har vært alvorlig (døds)syk.
Sjekk ut http://www.gemannewmedicine.com
Stå på! ‘incurable means curable from within’
Alle gode tanker og ønsker.
Alle gode og barmhjertige tanker avsendt, og med et sterkt ønske om at tiden foran dere blir forsonende og full av kjærlighet.
Takk for innsatsen Steinar. Den siste tiden er bare din.
Kjære dere. Gå inn på http://www.svekn.blogspot.com. Les den, gråt, le, kast tallerkner i gulvet, og hyl ut sinne. Denne bloggen har fortalt oss kampen til familien Handeland, hvor pappa Svein Kåre døde så altfor ung, 2 mars i år. tilbake sitter Anne Marie og hennes 2 år gamle Johanne. Midt oppi deres kamp mot krefthelvete, utgav de en bok for barn som får en kreftsyk foreldre. Kjøp den, og les den for barna deres. Mange fine hjelpende ord der.
Dette var veldig trist å lese!
I går slukket verden lyset for miljøet.
Vi tente et lys for Steinar Lem.
Ta vare på hverandre i tiden fremover.
Vet nesten ikke hva jeg skal si, dette var vonde nyheter. Sender gode tanker, og håper dere har det så bra som dere kan nå som dere står oppe i en så vanskelig situasjon. Ønsker dere alt godt.
Jeg sitter med boken “Det LILLE livet” foran meg, skrevet av Steinar i august 2005. Boken har gitt meg så mye trøst og håp. Takk for den, Steinar ! Takk også for din utrettelige kamp og forsvar for de umælende dyrene. Ord blir fattige når jeg vil fortelle deg hva du betyr for så mange. Derfor vil jeg referere til boken din fordi den sier så mye om personen Steinar Lem.
Jeg håper og tror at du vil få mange gode år fremover med din lille fine familie.
Kjære Arachne
Jeg ønsker dere alt godt.
Jeg vet ikke hva jeg skal skrive.
Jeg vet ikke om internettklemmer hjelper så mye i situasjonen deres, men jeg tenker på dere.
Hei
Jeg hadde gleden av å ha besøk av din mann i forbindelse med et intervju i et forbrukerpushermagasin før jul i fjor. Har alltid satt pris på hans innlevelse og fokus for det han tror på.
Jeg kjørte ham til Oslo etterpå, vi hadde en hyggelig prat om livets tildragelser underveis. Jeg fant ut at vi begge har funnet vår Drømmekvinne. Den kjærligheten som lyste ut av ham da han omtalte deg tar man ikke feil av. Jeg kjente den igjen, og det gjorde meg glad. Uansett hvordan dette går, skal du vite at med sin Drømmekvinne ved sin side er plutselig ikke ting så brutale lengre. Man har på en måte funnet den endelige verdi i livet, og kan bedre møte det livet har å by på.
Stå på begge to, jeg sender alt jeg kan av lys og varme over “tankenettet”, og håper dere får en nydelig påske!
Dette er ubeskrivelig trist og urettferdig ! Hvorfor forsvinner de gode mens narkolangere og andre som gjør verden til et dårligere sted får lov å bli gamle !?
Ønsker dere alt det beste i tiden som kommer , måtte et mirakel få komme til dere !
Jeg så saken i Dagbladet og ble helt satt ut. Jeg vet ikke hva jeg skal si. Ønsker dere et mirakel og alt godt. Hilsen en bloggleser.
Hei dere to!
Dette er bare trist – trist -trist! Og jeg blir så forbannet!!! Jeg har selv kreft og har hatt det i tre år med ulike cellgiftbehandlinger. Da går du i kjelleren – for ’skolemedisinen’ er slik innrettet at ved alvorlige infeksjoner så gis en medisin som tar knekken på immunforsvaret – det du trenger mest i slike tilfeller! Jeg har fulgt behandlingen ved kreftsenteret på ullevål, men ved siden av tatt det man kan kalle ‘alternativ behandling’ – en form for lyslaserbehandling. Jeg måtte avslutte siste cellegift i desember pga. heavy bivirkninger – har vært uten cellegift i 3 måneder. Ny blodprøve og CT 24. mars viste kreftmarkør som var gått drastisk ned og kun en bitteliten svulst igjen på ca. 9 mm. Før jul hadde jeg flere svulster! Vær så snill å ta kontakt så jeg kan sette dere i kontakt med hun jeg går hos! Der går det bl.a. en mann med samme diagnose som Steinar – han har gått der siden i fjor vår!!! Om man har 3 uker – 3 måneder eller 10 år igjen å leve så skal man ha livskvalitet!
Lykke til videre – tenker på dere!
Dette gjør så vondt å lese, men jeg skal lese likevel. Jeg ønsker dere alt godt!
Hei
Dette var vondt å høre. Hadde gleden av å hilse på Steinar gjennom et jobb-seminar, og han hadde som vanlig et kjempebra, klokt og gjennomtenkt innlegg. Det var veldig hyggelig å få hilse på og å diskutere felles syn på denne verden. Har vært medlem i FIVH siden jeg var 20 (er 37 nå) så du har vært en “helt” for meg lenge.
Lykke til- tenker på dere jeg også
Dette var utrolig trist å lese. Jeg har selv vært på foredrag med Steinar Lem og hans engasjement gjør stort inntrykk på meg. Selv har jeg mistet min kjære far i kreft bare 50 år gammel +farmor og farfar veldig unge av samme sykdom (begge var 71). Min mormor døde også av kreft. Da jeg så at Steinar er syk på forsiden av en avis ble jeg så sint og lei meg. Dette rammer dessverre oss alle, og skumle er hvordan det rammer mennesker som er enda unge.
Jeg tenner et lys for Steinar og tenker på dere.
Tenker på dere og ønsker dere det beste.
Jeg var så heldig å dele lunsj med Steinar noen sommeruker ifm. sommerjobb på Ringnes Bryggeri for ca. 27 år siden. Vi satt på et tak i sola og spiste matpakka, dvs. jeg spiste og Steinar snakket. Jeg lyttet sjenert og undret meg over denne reflekterende og kunnskapsrike kar, svært ulik de andre ‘ kolleger’ på bruket.
Siden da har jeg alltid vært lydhør og oppmerksom når han har dukket opp i media.
Vær så snille, gå inn på http://www.testogbehandling.no
Ring og snakk med Tore som dere der møter. Han har en kontakt her i Norge som igjen kjenner Dr. Robert O Young godt.
Trolig får dere anledning til å snakke med ham.
Ps, dette er intet forsøk på å selge noe som helst.
Kun et håp om at dette kan være til hjelp.
Varm klem fra en dere ikke kjenner,
men som ønsker deres familie det aller beste.
Med vennlig hilsen
Runa
Leste din kronikk i aftenposten, noen illosjoner forsvant . Selv om vi har forsjellig syn på marked og kapital, har jeg alltid hatt sans for dine meninger om forbruk og miljø. Livs kvalitet vill aldrig bli propessjonalt med inntekt. Har reist mye i Asia, fra sharia til buddhisme. Som hedning er det et enkelt valg, alle er vi humanetiistiske (som barn er) inntil vi blir blir pålagt/jernevasket til en spesiell tro. Ingen er født for og hate noen, det er noe de blir opplært til. Håper at en dag kan forstanden og vår medfødtte godhet seire. Ønsker deg lykke til, hilsen kvasi kapatalist
Jeg sender kjærlighet og lys deres vei.
Jeg tror naturen er god, at det som møter oss alle når vi går over i en ny eksistens i sin natur er godt. Kanskje er døden det beste som skjer oss?
Et fattig forsøk på noen trøstens ord – men 6-åringer skal ikke miste pappaen sin…
Fatt mot! Mange har gått før deg. Takk for din innsats for oss alle mens du har vært her.
Jeg ønsker deg lykke til i din nye tilværelse, Steinar Lem.
Jeg kunne jeg hadde noen gode ord å si, men finner ikke de riktige. Verden er uforståelig og ufattelig og merkelig urettferdig. Kanskje må vi bare klamre oss til det at håpet er sterkere enn døden.
Ønsker dere alt godt!
Jeg ønsker dere alt godt – håper det går bra med dere.
Dette var trist å høre. Veldig trist. Stå det ut, vær sterk. Alt godt.
Det er trist og lese at du har fått kreft. Men når jeg leser innleggene her får jeg og en følelse av, selv om alle mener det godt, at det er en slags resignasjon, at du allerede har tapt kampen.
Men det er håp dersom man søker litt alternative veier enn det som allerede er prøvd av skolemedisinske behandlingsmetoder. Det er folk som har blitt frisk eller så mye bedre at de har fått leve mange flere år enn det legevitenskapen kom med av prognoser. Så dere må ikke gi opp. Dere vil kanskje oppleve det slitsomt å få råd om alternative behandlingsmetoder. Men jeg håper dere kan gå inn på hjemmesiden til linkene under og lese med åpent sinn. Det er flere som har kunnet snu en negativ utvikling.
http://www.kwan-jai.com/testimonials
http://www.kwan-jai.com ( Koh Samui i Thailand)
http://www.hippocratesinst.org/
Hippocrates health institute i West Palm Beach Florida
http://www.thesparesorts.net/
Koh Samui Thailand
Stå på og gi ikke opp. Det er håp.
det er kjempe trist, jeg er kjempe lei meg. har altid beundret Steinar . Har mange ganger sett Steinar på sentralbanstasjonen og ønsket å fortelle ham hvor glad jeg er at det finnes mennesker som ham.
Hei
Jeg leste søndagens VG her til frokosten, og intervjuet med dere, og kjente at jeg bare må få sendt en hilsen på en eller annen måte. Så kom jeg over denne siden…
Først og fremst er det vondt å høre at også Steinar Lem har alvorlig kreft, jeg har alltid hatt sansen for han og hans engasjement!
Kanskje kan jeg gi litt tilbake nå (selv om jeg forstår at mange råd er slitsomt i en sånn situasjon, man har ikke mye overskudd å ta av).
Men jeg skriver dette kun fordi jeg ønsker å hjelpe dere.
Å kombinere cellegift og misteltein er ikke nok. Og cellegift ødelegger all livskvalitet og det som er igjen av immunforsvaret – som vi alle trenger.
selv mistet jeg min mor i kreft for 1,5 år siden (hun var 63 år).
Perioden hun var syk, og i ettertid, har ført meg på nye veier og til ny informasjon jeg dessverre ikke hadde mens hun var syk. I dag er jeg overbevist om at hun ville levd i dag om jeg hadde visst det jeg vet nå.
Derfor har jeg et inderlig ønske om å dele min informasjon, for jeg vet man ikke får vite mye hos leger og på sykehus. Det er sånn sett ikke en kritikk til de, de lærer det faget de studerer og gjør så godt de kan.
Men det er så mye mer som er viktig enn bare å ødelegge immunforsvaret og celledelingen.
Med ren MAT kan man bli frisk. Det har ALT å si. eks så spurte en mann(som har lært meg det meste om dette)meg om jeg trodde kreft oppsto i kroppen fordi den manglet cellegift…og svaret er jo nei. Kreft oppstår fordi det er ubalanser i kroppen i form av forgiftning (eks amalgam i tennene, parabener i bodylotion osv), mangler i kroppen av viktige næringsstoffer eller for store mengder av sopp, virus og bakterier. Enkelt fortalt. Derfor må man rette opp i ubalansene før man kan bli varig frisk. Dette handler ikke om alternativ medisin og dyre produkter, men det handler om mat. Derfor vil jeg gi dere noen veldig viktige tips i forhold til å bli frisk, og dere kan bruke de dere føler for og makter. det er kun godt ment:
UNNGÅ Å SPISE:
– sukker (kreftceller elsker glucose)
– kunstig søtningsmidler (gift)
– kjøtt, spesielt svin (kun litt kylling el kalkun)
– margarin og oljer som er på plastfasker
– transfett og ferdigmat
– meieriprodukter (unntatt cottage cheese og biola/cultura)
– minimer hvetemel og gjær
- kaffe (det er teorier om at kreft i bukspyttskjertelen skyldes kaffe rett etter et måltid, eks tungt middagsmåltid. det blir for tungt for bukspyttkjertelen i fordøyelsesprosessen)
SPIS MASSE AV: 75-100% råkost
– grønnsaker (brokkoli, tomater, avokado…)
– rotgrønnsaker (rødbeter, gulerøtter, kålrot ol)
– nøtter (mandler, valnøtter, paranøtter)
– frø (linfrø, alfalfa, solsikkefrø)
– gresskarkjerner (mye proteiner)
– spirer, salat og spinat
– frukt (ikke sammen med brødmat pga gjæring)
– bær (blåbær, jordbær
– granatepler (juice)
- fisk (men ikke røkt el gravet)
– stek i smør eller kokusnøttolje (finnes på helsekost)
– bruk olivenolje til salater, men aldri til steking. og bruk kun oljer på mørke glassflasker.
– ta tilskudd av probiotika for å styrke de gode bakteriene i magen/tarmene (som cellegiften dreper)
– drikk så mye vann hver dag at urinen er transperant ( da er immunforsvaret sterkt og virus/bakterier ikke i aktivitet)
- drikk et glass vann 10 min før hvert måltid, og ingenting mens du spiser (ødelegger enzym prosessene som er livsviktige i denne situasjonen)
Det viktigste er å spise ren mat, som man vet hva inneholder. Minst mulig kunstige tilsettningsstoffer og farge. Økologisk mat er uten sprøytemidler og kunstgjødsel – og maten er ikke bestrålt (mye mat stråles for at den skal holde lenger). Absolutt å foretrekke økologisk.
Få sollys og dagslys på huden din hver eneste dag (10-15 min uten solkrem) – også inn i øynene (uten briller el linser).
Til slutt en blanding som gjør underverker; Budwig dietten. Selv har jeg blit kvitt leddgikt og soleksem pga en smoothie med økologisk linfrøolje og cottage cheese som grunnbasis; + nøtter, bær, frukt, juice og det jeg måtte ha i kjøleskapet… smaker godt, er billig og naturlig og tilfører cellene oksygen (som kreftcellene ikke liker). se denne linken om du er interessert; http://www.cancertutor.com/Cancer/Budwig.html
Til slutt vil jeg avslutte med å si at du trenger å rense leveren din. det finnes mange oppskrifter på nettet tror jeg. Men jeg kan sende dere den jeg bruker på mail hvis du er interessert (enkelt; handler bare om mat, olje, salt og sitroner). Jeg har hørt fra en som behandler kreftpasienter alternativt at hvis man får renset leveren ordentlig så vil man gå fra dødelig kreftdiagnose til “bare” en kreftdiagnose. ( dere kan også få navnet hans om dere ønsker, han holder til i spania, men det er virkelig verdt turen – har vært der med min svigermor pga annen sykdom).
Lykke til videre med kampen. Ønsker dere alt godt og at barna får beholde pappaen sin i mange år fremover.
Jeg er hverken belest, studert eller innbilsk, men jeg er og forsøker hele tiden bare det jeg vet, nemlig å være. Så snakkes det om døden. Det er ikke noe som helst for meg. I beste fall en markering av noe eller et nivå for forandring.
Intet av det gamle skal være lenger. Det skjønner jeg. Men jeg gleder meg likevel. For i min verden er denne kun et knips i evighetens lys. Altså er evigheten det stedet vi skal være alle. Egentlig. Det er jeg spent på. Spenningen stiger litt for hver dag. Litt rart. For i mitt hode er liv forutsetningen for liv – og nytt liv, nødvendigvis. En annen sak er at Jesus led den samme pine som svært mange andre før eller siden har lidd. Så den/de som holder seg til det har verken bedre eller verre skjebne forsåvidt..
Menneskets jobb nr 1 er å kjempe for livet. Alltid. Med all den positivitet som er å oppdrive.
Stå på Steinar! – med liv og lyst. Sender varme tanker.
Dette var forferdelig trist. Jeg håper at Steinar Lem har krefter til å gjøre sin stemme kjent i ennå noen uker. De beste forsvinner først.
Jeg sitter her og har lyst til å skrive noe, men ordene kommer ikke, og de få som kommer virker utilstrekkelige. Jeg synes dette er fryktelig trist. Ønsker dere alt godt og så mange som mulig gode dager sammen.
Steinar har vært og vil fortsatt være en inspirasjonskilde for meg (jeg vet ikke hvor mange avisutklipp jeg har samlet på eller sitater jeg har skrevet ned). Han har gjort inntrykk.
Nærhet - mitt bidrag | snever // Apr 12, 2009 at 9:54 pm
[...] det er ikke poenget med dette innlegget. Steinar Lem har kreft. Bloggeren Virrvarr, aka Ida Jackson, har satt igang et fint tiltak til støtte for Steinar Lem og [...]
Revolusjonært roteloft » Nærhet på nett: En oppfordring // Apr 12, 2009 at 10:19 pm
[...] er rart, men jeg vet at om jeg bare hadde lest at Steinar Lem hadde fått kreft i avisen uten å kjenne til Gunn Hild sin blogg først, uten å ha lest Steinar sine gjesteinnlegg [...]
Prøv dette som en siste utvei?
http://www.youtube.com/watch?v=fYf-U0g8lhE
Onsdag. Din venn Steinar har vel fått uventet mye oppmerksomhet etter Dagbladoppslag. Håper han er i stand til/har lyst til å krige tilbake, han har jo alltid vært en godlynt men ikke ufarlig kriger. Mye interessant som virvles opp i debatten. Hils ham, jeg har møtt ham bare en gang, men han kjenner meg ikke. Se også buldr.no om Muhammed.
Mvh Asbjorn
Vi ønsker alt vel og bidrar med følgende informasjon
http://video.google.com/videoplay?docid=948284113233997302
Hei,
Jeg har stor respekt for deg og ditt virke Steinar!
Jeg har selv mistet to nære slektninger i denne sykdommen og fulgt to tilfeller til i min omgangskrets.
Jeg vil gi deg tre korte råd:
1. Spis sunt (se innlegg over og på web) og ta misteltein injeksjoner daglig. Dette forsinker forløpet vesentlig. Min far gjorde dette og han levde i 2 1/2 år (men han sluttet og da kom kreften for fullt igjen rett etterpå)
2. Lag brev til dine barn som de kan få når de blir 10, 13, 15, 18 og 25 år. Del dine tanker og håp med dem. Skriv først, men les dem så inn på lydopptak og video. På denne måten vil de ha deg med seg resten av livet sitt.
3. Finn noe å glede deg over hver dag – fuglene som synger, en fin plate, været, en barnetegning osv.
Lykke til med livet den tiden du har igjen. Jeg har sett tilfeller der legene har gitt 3 måneder der pasienten fikk 3 år.
Bjørn
Dette var utrolig trist, tenker på dere – alle 4!
Godt å se at så mange har skrevet inn her. Selv om dere er alene, så er dere ikke det!
Endelig noen tanker fra en veranda igjen! « Trips & Tics // Apr 17, 2009 at 6:23 pm
[...] jeg nevnte visst det med at solen skinner? Jeg er heldig, mens noen andre kjemper mot døden. Flere som kjemper, mens jeg sitter her rimelig frisk for [...]
Hei!
For ikke lenge siden tenkte jeg at det var en stund siden sist jeg så Steinar på toget (og deg), og så gikk det noen dager og jeg leste intervjuet med Steinar om kreften. Det føltes som en knyttneve i magen, og jeg kjenner dere ikke engang. Men en ting vet jeg – den kjærligheten dere to har til hverandre er noe veldig sjeldent i dagens tid. Ville bare fortelle dette, vet ikke hvorfor…
For en del år siden la jeg merke til Steinar på lokaltoget inn til Oslo – jeg ante ikke hvem han var da. Jeg vet ikke hvorfor jeg la merke til han, det er jo så mange av de samme som tar toget hver dag. Men jeg syntes han så så snill og god ut. Etter en stund dukket du opp også. DA visste jeg hvorfor jeg “fulgte med dere” – og grunnen var at dere viste så tydelig hvor glade dere er i hverandre! Det var kjærlighet jeg så – en enorm utstråling fra dere begge to!! Gleden ble derfor stor hos meg, da jeg en dag så at du var gravid.
Alle gode tanker og ønsker fra meg til dere! Måtte dagene blir til måneder og mange år!!
Kjære Gud jeg har det vondt
Hvorfor må det finnes ondt
Du vil være i mitt mørke
Du vil mine tårer tørke.
Pass på fattig og på syk
Gi meg søvn på pute myk
Til en kjær og når, men likevel ukjent venn, Steinar Lem.
Viser til den debatten som du har hodt gående nylig i Aftenposten og “Himmel og helvete”. Her er noen av mine tanker:
Dersom jeg hadde vært et ondskapsfullt menneske full av faenskap, ville et evig liv i himmelen sammen med en god og sann Gud ha vært et mareritt og en lidelse for meg å måtte utholde. Jeg ville følt meg bundet og bastet og ute av stand til å utfolde min ondskap. Himmelen ville være et sant helvete å oppleve. Da ville jeg selv ha valgt helvetet – uansett hva det måtte være – for det ville være min himmel.
Jeg er blitt fortalt at helvetet er en katolsk oppfinnelse fra middelalderen – og videre at de onde og jævlige skal få slippe den store straffen det måtte bli å leve evig sammen med en gud de hater. De vil visstnok selv velge å forbli døde til evig tid og slik aldri mer ha en bevissthet om noe som helst.
Er alt dette sant, så er det jo en fantastisk løsning og en vinn-vinn situasjon for alle parter.
Hva sier du til det, Steinar?
Mvh
Rolf Luneng
Så trist – utrolig trist.
Gråter med dere.
Stor klem fra
Anne Karin
Kondolerer!
PÅ sånne blogger lærer eg og fokusere mere riktig, små problemer er lik ingen problemer pluttselig…!!! håper det går godt for deg og de 2 små..!!
Dette synes jeg var forferdelig trist å høre. Vi klamret jo oss til håpet om at det skulle gå bra. En stor personlighet, et intelligent og ikke minst et godt menneske har gått bort, og som vil bli dypt savnet på mange arenaer. Mine tanker går spesielt til dere nærmeste.
Steinar Lems visjoner og tanker vil leve videre.
Mvh
Jens Egil Førrisdahl
Kjære deg. Mistet selv min mann og beste venn i livet i kreft 54 år gammel for 7 måneder siden. Føler med deg i denne tunge stunden. Er så urettferdig at noen må gå ut av tiden så alt for tidlig og at barn mister sin far før de er voksne. Vi brukte 2 år på prosessen med å slåss for livet. Vet ikke hva som er verst 2 lange år eller 2 måneder. Man blir så utrolig liten i denne kampen. Håper, tror og slåss for livet. Men samme hva man gjør så ser man dette mennesket som man setter så høyt og som betyr så mye for en forsvinne foran øynene dine. Men nå er kampen over. Søk trøst i dine barn. De har deg og du har dem……