Egentlig lover denne tittelen for mye. Det blir neppe særlig mange avsløringer ettersom dere som har nytte av dette vet eller kunne tenkt dere det selv, og dere andre kommer ikke til å tro på meg likevel. Men som vanlig har jeg rett.
Utgangspunktet er en kombinasjon av PMS, et for lavt nivå av sørlandschips (i ferd med å bedre seg) og den frustrasjon som har bygget seg opp etter å ha besvart almuens henvendelser angående helbredelsesmetoder hva angår kreft alt for vennlig i omtrent en uke. Her er de:
1. NEI, det er ikke sant at kreft kommer av vannårer under sengen (og hvis jeg skal være helt ærlig synes jeg det er ganske utidig å be om å få lov til å undersøke soverommet vårt med en liten pendel for muligensvis å få drahjelp av en kjendis til å utbre sine teorier)
2. NEI, det er ikke sant at kreftceller spiser sukker og at du kan sulte dem ut ved et sukkerfritt kosthold.For det første er det fysiologisk galt og for det andre ville ikke Steinar hatt kreft i det hele tatt hvis diettråd hadde funket ettersom han har vært blant de mest absurd sunne menneskene jeg vet om. Det er bare at nå blir han kvalm av vann. Kreft i bukspyttkjertelen endrer oppfattelsen av smak. Vanlig mat blir vondt, og alt med tekstur setter seg fast i halsen. Lav appetitt, dårlig fordøyelse og høy forbrenning på grunn av kreftceller gjør det umulig å holde på kroppsvekten, det er bare et spørsmål om å utsette i det lengste.
3. NEI, det er ikke sant at det bare er 2,3 prosent av mennesker med kreft som dør av kreft mens resten dør av diverse bivirkninger etter cellegift. Kreft dreper, og det på en fryktelig stygg måte. Kreft ødelegger kroppens strukturer, suger til seg næring som andre celler skulle hatt og oppfører seg som…kreft. Cellegift dreper kreftceller og mennesker med alvorlig kreft som nekter cellegift dør stort sett. Det er bare de ytterst få som overlever alvorlig kreft du hører fra – ikke de døde.
4. Akupunktur helbreder ikke 90% av mennesker med kreft.
5. Det er ikke sånn i Norge at legestanden har rottet seg sammen med de store legemiddelfirmaene og har interesse av at flest mulig mennesker er syke og dør av kreft, mens de egentlig kunne bare…
6. Det er heller ikke sånn i USA at FBI og CIA og presidenten har rottet seg sammen mot vitamin B17 fordi også de har interesse av at flest mulig blir syke og dør av kreft for å holde liv i de store legemiddelfirmaene osv.
7. Vitamin B17 er ikke et vitamin. Det har heller ingen virkning mot kreft.
8. Mirakler skjer ikke hele tiden. (Det sier alle, så ikke føl deg truffet om det er sagt av deg). I litteraturen er det beskrevet fem mennesker som har levd ti år med Steinar diagnose, alle japanere. Jeg regner med at hvis han lever i ti år til er lykken gjort for legen hans (og sannsynligvis også for healeren, akupunktøren osv ettersom alle kommer til å ta æren)
9. Mennesker som bruker alternative metode unnslipper ikke statistikken. Det er ikke dokumentert og det er heller ikke sant at en masse mennesker med kreft lever lengre og bedre ved å bruke masse penger og masse krefter på alternative metoder samtidig som de spiser hvetegress. Alle håper å være selve miraklet, men veldig få blir det.
10. Guds kraft formidles ikke gjennom servietter.
Og så glemte jeg forresten en nedtur fra sist gang. De ringte fra kommunen for å lure på om vi trengte hjemmehjelp (dvs en og en halv time med støvsuging og gulvvask annenhver uke) Det ville vi svært gjerne. Eneste aberet var bare at kommunens tjenester var bare litt dyrere enn allminnelig markedspris for slike tjenester…
Og dere som har lest helt hit er sikkert blant de vidunderlige menneskene som skriver eller sier at dere tenker på oss eller føler med oss og håper det beste. Igjen TUSEN TAKK! og husk på syke mennesker dere kjenner som ikke får ansiktet sitt i avisa. Å være alvorlig syk eller ha alvorlig syke i nær familie er virkelig helt forjævlig.
No related posts.
Related posts brought to you by Yet Another Related Posts Plugin.
Du skriver med snert og får meg til å humre, selv i forhold til dette svært alvorlige temaet! Jeg klarer bare ikke å forstå den utrolige FREKKHETEN til folk som kommer ramlende med alle disse “mirakel”kurene sine til folk som er så utrolig syke.
Gjør det som føles riktig for dere, og fortsatt lykke til!
Mitt beste kur-tips, er et forslag som stammer fra en heller våt fest på dårlig hjemmebrent på 80-tallet. Jeg ble ikke bare syk, men (unnskyld uttrykket) “dritklein”!
Hell i uhell, jeg hadde en WC som sto med cisterna vendt mot Kaba i Mekka, så alt jeg trengte å gjøre før jeg gikk ned i knestående med rumpa vendt mot Grønnland, var å ta av skoene og plassere et bønneteppe foran doen.
Om det hjalp? Jepp! Ikke mot fyllekvalmen, men mot såre knær og tær. (Tipset er helt gratis).
Dere har fått mildt sagt utidige henvendelser! Jeg registrerte noen av de du refererer til, og ble litt sjokka… Minst to ting her, en formidabel dumskap/naivitet i kombinasjon med en total mangel på kjennskap til sin besøkelsestid.
Kjære Arachne, jeg føler med deg og følger med deg, selv om det er så vanskelig å finne noe fornuftig å si.
Det er forjævlig at dere skal måtte hanskes med denne typen henvendelser nå, når dere har helt andre ting å bruke kreftene på. Jeg hadde eksplodert for lenge siden; BRA at du skrev denne posten – kanskje det kan få noen av dem til å tenke litt.
Alt godt.
Hei!
Jeg ble kjent med din blogg gjennom Sigruns smarte ord om blogging. Jeg har kun lest hennes blogg tidligere, men ser at hun har nevnt din blogg ofte.
Jeg skulle så ønske jeg hadde noen trøstende ord, det har jeg dessverre ikke.
Når jeg leser om hvordan du/dere har det får jeg klump i halsen.
Jeg ønsker dere alt godt!
Vennlig hilsen Rakel.
For noen råd!! ??
AM
“. Å være alvorlig syk eller ha alvorlig syke i nær familie er virkelig helt forjævlig.”
Ja. Det tok fra oss alle tenåra. Og noen tiår deretter før vi forsto at mor også var et offer. Det er så lenge sida at god omsorg for barn var ikke å snakke om det. Derfor brukte mine foreldre latin når fars kreft ble omtalt.
Og forsto ikke hvor mye eldstemann leste om allverden. Hvis det er noe som fortsatt gjør oss kvalm, er det lettvinte artikler som forteller an nå, endelig nå, er kreftens gåte løst. Det er bare snakk om noen år, så …
Vi ble en ivrig hjelper av foreldrenes strategi med å holde det skjult for lillesøster.
Det som plaget vår far mest, var alle som kom med budskapet “Hvis du bare tror sterkt nok, så …”
Vi har ingen trøst å tilby, men også sånt noe er med å forme oss. Og vi vet litt av hva dere går gjennom.
Det er veldig bra at du setter ting og folk på plass…i forhold til alle mulige rare og fikse ideer om hvordan helbrede seg selv eller bli helbredet.
Man får liksom råd fra alle og enhver som man må forholde seg til. Ikke lett.
Jeg fikk selv en litt kjedelig beskjed i fjor(men den var ingenting i forhold til deres)…og begynte å lete rundt i landskapet “alternativ behandling” og leste massevis av bøker om ulike helbredelsesmetoder.
Gikk på ulike dietter, tok akupunktur, begynte med qi gong, meditasjon, vitaminer …
Jeg kom til slutt frem til at mange ting kan ha noe for seg, men svært få ting gjør underverker.
Men jeg leste en bok som gjorde et svært sterkt inntrykk på meg, og som fikk meg til å falle til ro, inni meg. Den het “Det er nå du lever” av Eckhart Tolle. (The power of now).
Denne boka hjalp meg til å sette mitt eget liv, sykdom, helse, død, i et helt nytt perspektiv.
Jeg vil på det sterkeste anbefale dere denne boka. (Den handler ikke om sykdom altså, den handler om å leve i nået!)
For meg hjalp den i forhold til det å forholde meg til min egen hverdag, tanker om fremtiden, frykt og sorg etc.
Det er ikke en selvhjelpsbok…(som man jo kan være allergisk mot!)
Den lodder dypere. Og den er kort og grei å lese.
Etter at jeg leste den, la jeg søken etter helbredelse på hylla, og begynte å konsentrere meg om å leve det livet jeg faktisk levde, dag for dag. Og det var en befrielse. Å slippe å kjempe, men heller konsentrere meg om å puste.
alt godt
Jeg forstår din frustrasjon i den tøffe situasjonen dere står midt i. Og jeg beklager veldig hvis jeg er en av de som har frustrert deg enda mer med velmente råd. Det med å kjenne sin besøkelsestid er det mye i – og samtidig, når man selv har vært oppi noe lignende, så vet man at der ikke er mye tid. Og de fleste som kommer med råd, gjør det nok hovedsaklig kun fordi de ønsker å hjelpe.
Råd om “mat som medisin” var kun godt ment – fordi jeg vet det har stor effekt og betyr mye, og har følt det på min egen kropp. Samt hørt og lest om mange, mange som er blitt friske. Ofte er det som høres alt for lettvint og enkelt ut det mest effektive.
Når det kommer til cellegift industrien er det tydelig du har fått mailer fra andre om det. Jeg nevnte det ikke, men lurer selv av og til på hvorfor ingen stiller spørsmål ved den …
Mer skal jeg ikke si, annet enn lykke til i den tiden dere har igjen sammen. De beste må dessverre så alt for ofte “gå” først.
Jeg tenker på dere,jeg også. At dere skulle få slike problmer,er et sikkert bevis på at det ikke finnes rettferdighet i verden– jeg visste det selvsagt fra før også. Vi mennesker bør derfor forsøke å holde sammen, men det er ikke alltid det er noe en kan gjøre.
Jeg har lyst til å denge alternativbevegelsen med et stort, piggete balltre mens jeg tenker på Steinar og deg. Jeg håper dere drikker masse dyre drinker, spiser sjokoladepuddig, i overført betydning, altså. Bytt sjokoladepudding og drinker ut med noe dere liker. *klemmer*
Mener å ha lest om en som gikk systematisk igjennom alle fantastiske, alternative helbredelseshistorier fra norske ukeblad. Dvs. om alle de som valgte alternativ behandling mot dødelig kreft og overlevde. Hun sjekket om disse menneskene levde 5 år etterpå, men svarene var ikke positive.
ojojoj. Det er lett å bli ordløs av å lese hos deg. Men flott at du skriver, det er viktig det du gjør!! Ønsker Steinar all mulig god bedring og at … ja, du vet. *sukk*
Jeg beklager virkelig at jeg fikk dere til å føle det på denne måten. Jeg skjønner nå at jeg kanskje virker frekk. Det er ikke intensjonen. Jeg forstår at dette gjør folk sinte og forbannet. Jeg beklager.
Jeg kom med en link til en side jeg følte kunne gi noe bra, men det var nok ikke så gjennomtenkt ser jeg nå fra reaksjonene.
Jeg burde moderert meg. Men bloggen fanget.
Jeg skrev det i beste mening, og med respekt for din mann og deres situasjon.
Jeg beklager på det dypeste om det ble ubehagelig, jeg kan forstå at det blir overveldende med denslags respons du sier mange kommer med, men det var fra meg i beste mening.
Jeg uttrykte meg som privatperson og ikke på vegne av noen alternativbevegelse eller noe slikt.
Lei for det.
Alt godt.
C.
Jeg hørt en gang en teori om at kreft skyldes sjokk. De mente nemlig at alle som hadde kreft på et eller annet tidspunkt hadde blitt utsatt for sjokk, og det var *da* det egentlig begynte.
Fascinerende..
Her er det bare å stemme i med Virrvarr, jeg får også lyst til å gjøre en del alternative ting med “alternativbevegelsen” etter å ha lest dette. Utrolig leit, og utrolig provoserende at dere skal måtte forholde dere til den slags.
Men veldig bra at du skriver om det, det bør frem.
Jeg kjenner meg så godt igjen i det du skriver, selv om min erfaring ikke handler behandling av kreft. Da vi mistet barn i krybbedød for 20 år siden, opplevde vi at veldig mange mente at de var i sin fulle rett til å fortelle oss hva krybbedød skyldtes – det var vannrør, jordstråling, gift i melka, madrasser, plass i søskenflokken, utdanningsnivå hos foreldre, arvesynd…. Vi fikk til og med avisutklipp med rare teorier i posten, sendt fra folk vi aldri hadde hørt om.
Alle disse som hendvendte seg til oss gjorde det i beste mening, fra sitt ståsted. I beste mening gjentok de akkurat det samme da vi fikk et barn til senere, og fortalte oss hva vi måtte gjøre og ikke gjøre.
I beste mening plasserte de ansvaret på noe som var tungt og vanskelig på en ytre ting – vannrør eller mat, eller Gud, noe de kunne gjøre noe med sånn at de ikke skulle kunne rammes selv – ved å spise rett, bo på riktig sted eller tro på den rette guden. Samtidig synes jeg at de veldig ofte sa: “Dette er noe du har framkalt over deg selv – det er din skyld, meg derimot, vil det ikke skje, for jeg lever rett”. Siden de nok var velmenende innerst inne, var det ikke sikkert de mente det, men det var det jeg hørte.
Jeg håper at alle som tenker at de må komme med gode råd i beste mening, tenker seg om mer enn en gang før de påfører andre ekstra smerte, skyldfølelse og sinne.
Du har skrevet et godt innlegg, som jeg håper mange, mange vil lese.
Claudia:
Alternativbevegelsen er ingen «bevegelse», det er masse duster som først har lurt seg selv, for så å lure andre. Ansvarlige mennesker tenker kritisk.
Virrvarr:
“Alternativbevegelsen” er ufattelig mye. Å avskrive hele dette mangfoldet på bakgrunn av noen (eller mange) raringer er fordomsfullt, ikke kritisk.
Eg var ute på ein sykkeltur her vi er i påska, og sykla forbi Humlegården. Eg får frysningar berre av namnet, med tanke på kor mange kreftsjuke som har brukt sine siste midlar og lånt pengar for å dra dit og bli sulla inn i deira underlege teknikkar. Heidi: Gå til side. Det er ikkje alternative løysingar ein treng mest i ein slik situasjon. Det er den mest profesjonelle hjelpa og smertebehandlinga som er å frambringe. Og den kjem ikkje frå haibrusk.
Det var ikke slikt ment, jeg har ikke kommet med noen (”alternative”) råd. Skulle jeg gjort det kunnet jeg har foreslått meditasjon, fordi jeg vet at det hjelper svært mange med angst, også angst i forbindelse med egen eller andres sykdom. Meditasjon og oppmerksomhetstrening regnes fortsatt som noe alternativt, til tross for at det er rimelig godt dokumentert at det har en positiv virkning på sinnet vårt, som også kan virke på kroppen vår. Det kurerer ikke kreft, men fra mitt eget liv vet jeg at – selv så forferedelig det enn høres ut noen ganger, særlig når man ligger på bunnen – så handler livskvalitet mer om hvordan vi tar det framfor hvordan vi har det. Cellegiftkurer hjelper en ikke i å møte døden, selv om det kan gjøre reisen lengre, og da finnes det andre ting som kan gjøre denne reisen lettere å håndtere. Platon sa at filosofi handler om å trene seg på å dø, og det er vel egentlig det vi alle gjør i bunn og grunn, prøver å gi slipp på angsten sånn at vi kan leve hvert øyeblikk til vi ikke har noen igjen. Det er det jeg mener.
Men jeg skal ikke skrive noe mer om dette her nå.
Einaste sensureringa eg driv jamnleg med på eigne bloggar er dette: Å slette slikt alternativt vås frå kommentarfelta under bloggpostane om Synnøve.
*klem*
SørlandsChips.. ja det hjelper i alle fall litt. Jeg har ingen gode råd å komme med. Annet enn at jeg er glad for at jeg leste dette, og glad for at du klarer å ha slik humor. Det er det viktigste.
Min far var Lege. Han døde brått rett før jul. Han hadde alltid litt sånn “galgenhumor” og det fikk mange til å smile selv i de verste situasjoner. Jeg tenker på dere, og det gjør sikkert han også.
Skepsis blog » “Hjernevaskede” pasienter? Kvakksalveriets intelligente ofre // Apr 17, 2009 at 9:21 am
[...] Det har gjerne begynt i det små, med den typen tanke som tusen velmenende, men plagsomme (og iblant grådige) “gode råd” om alternativ behandling ofte promoterer i fullstendig [...]
Av en annen verden » Virrvarrs oppfordring! // Apr 18, 2009 at 10:36 pm
[...] deler frustrasjoner, observasjoner og følelser via bloggen sin nå, og jeg har en trang til å gjøre et eller annet [...]
Jeg oppdaget bloggen din i dag.. I VG. Først av alt må jeg kondolere deg!
Også vil jeg gjerne berømme deg for den fine og humoristiske måte du skriver på! JEg håper du fortsetter når du har overskudd og anledning igjen! Lykke til med livet…
Skepsis blog » Alternativmedisinsk mediaoppsamling // Jun 10, 2009 at 4:56 pm
[...] detaljer å gjøre rede for slike utimelige praksiser som hun forklarte på bloggen sin blant annet her og i en kontekst som hun forklarer med enkle ord som få gjør etter [...]
Alternativ medisin | arachne.no // Jun 12, 2009 at 11:16 am
[...] siden Steinar gikk ut med sin sykdom fikk vi et enormt antall henvendelser angående alternativ medisin. Jeg kan gjerne innrømme at det har vært en blandet opplevelse. Jeg [...]