Steinar er syk. Ikke sånn har fått en diagnose og følgelig er han syk syk, men sånn at ordene mister all mening og stillheten tar kvelertak syk. Sånn syk at det ikke er noen vei tilbake fordi sykdommen ødelegger alt.
Jeg har rast, Steinar har slåss, og det føles som om dette burde vært fysisk umulig. Likevel kommer han til å forsvinne mellom fingrene mine, mannen som har holdt mitt hode i sine hender, som har elsket meg (og hvem er vel egentlig jeg?) til jeg omtrent har følt meg som queen of fucking everything, som har båret meg og latt seg bære…
Jeg har blitt rørt og sorgfull over dem som skriver inn at deres far eller andre nære slektninger har dødd av samme sykdom. Dere skriver at ingen dager er like, og når det gjelder den følelsemessige biten er det helt sant. Så absurd gjerne vi vil håpe, så absurd mange ganger man kan føle den samme skuffelsen og vantroen når skruen skrus enda et hakk strammere.
Jeg har et nesten fysisk behov for å skrive om noe annet, for å opprøres over at Nina Karin Monsen får ytringsfrihetsprisen (hvor latterlig er vel ikke det) eller bekymre meg for svineinfluensaen eller noe som helst utenfor dette rommet på AHUS hvor Steinar driver ut og inn av en forvirrende drømmesøvn, men jeg klarer ikke holde oppmerksomheten på noe annet.
Det eneste som ikke slipper meg er tanken på hvor verdifullt hvert menneskeliv er for seg selv og de nærmeste. Så lett vi har for å opparbeide oss forsvarsmekanismer mot alle som dør i den tredje verden, og så vanskelig det er å ta inn over seg at våre handlinger kan bety en uendelighet for et annet individ. Selvfølgelig går det ikke an å gå rundt å kjenne på det slik som jeg gjør nå, da ville vi ikke fungert, men jeg er overbevist om at det går an å la det synke inn i små porsjoner i en vanlig hverdag, for eksempel når man leser en blogg, eller som en demning som brister i en akutt situasjon – og det går an å ta valg i slike situasjoner som betyr noe for noen også resten av tiden. Det er så mange som skriver til Steinar at de ikke er enig med ham i alt – selvfølgelig er ikke særlig mange det (ikke jeg heller), men samme overbevisning om andre menneskers verdi kan føre til en kjempekreativitet og et utall av løsningsforslag til jordens problemer eller enkeltmenneskers problemer.
Det var bare det jeg ville si.
No related posts.
Related posts brought to you by Yet Another Related Posts Plugin.
Jeg ville i hvert fall gjerne bidra til å støtte de tankene du nevner til slutt i innlegget ditt. Det gikk kanskje ann å lage en virkelig Bloggverden
ved å trekke inn grupper fra forskjellige verdensdeler? Da ville vi få nye perspektiver og nye ideer til hva som kan gjøres.
Kjære Hilde Gunn og Steinar !
Nå er våren her ,og alt våkner til liv. Dette livet som Steinar har levd så fullt og helt. Når livet lever som det kan om våren, er det dessto mer vondt å måtte være så syk som Steinar er. Steinar har lært meg og andre å leve mens vi lever og kjempe for det vi tror på. Slik er vårt lille liv blitt stort, like stort som han har uttrykt i sin nyelige bok “Det lille livet”.
Hils Steinar fra meg og takk ham for alt han har betydd. Mine tanker går også til deg, Gunn Hild som gjennom denne kampen viser en styrke og kjærlighet til et annet menneske som overbeviser oss om at kjærlighet er det største i livet.
Sterke saker. Flott skrevet/”mat til tanker” og særlig denne:
“Det eneste som ikke slipper meg er tanken på hvor verdifullt hvert menneskeliv er for seg selv og de nærmeste.”
Takk for at du deler.
takk for innerste tanker i en vond tid. glad på steinars vegne at du var der og er den du er. minnene kan ingen ta fra deg.
Fredrik
Kjære, kjære deg….!
Jeg har lest mange av innleggene i bloggen din og smått vært innom og fulgt med på hvordan det har gått med Steinar.
Du stiller et retorisk spørsmål i dette innlegget ditt…” for hvem er vel egentlig jeg…? Underforstått at du ikke helt forstår hvorfor Steinar valgte akkurat deg. For oss som leser bloggen din er det så lett å forstå. Han valgte deg fordi du er det fantastiske mennesket du er. Det skinner gjennom i alle innleggene dine, du er ekte, varm, omtenksom, reflektert og modig. Så for oss som står utenfor og for en tid får lov til å ta del i livet hos dere, er det lett å forstå. Du viser oss kjærlighetens sanne ansikt – og du får meg til å ønske å bli et bedre menneske !
Jeg vet du går en tung tid i møte, men jeg håper at smått om senn finner du tilbake til gleden i livet igjen.
For alle oss som savner Steinar kan vi møte ham så ofte vi vil her : http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/315663
Dette programmet ble laget av NRK1 i 2007.
Skepsis blog » Alternativmedisinsk mediaoppsamling // Jun 10, 2009 at 7:40 pm
[...] Hun fortsetter, behersket, tydelig og med passe detaljer å gjøre rede for slike utimelige praksiser som hun forklarte på bloggen sin blant annet her og i en kontekst som hun forklarer med enkle ord som få gjør etter her. [...]