Helt siden Steinar gikk ut med sin sykdom fikk vi et enormt antall henvendelser angående alternativ medisin. Jeg kan gjerne innrømme at det har vært en blandet opplevelse. Jeg har fortvilt over mange av dem, særlig de mest aggressive markedsførerne selvsagt, men også blitt rørt over mange av dem som kommer fra privatpersoner. Dem har jeg veldig lite lyst til å såre. Jeg regner med at jeg allerede har gjort det, så til dere som har tatt kontakt ut fra et oppriktig ønske om å hjelpe vil jeg bare si beklager for det. Jeg tror likevel ikke at det finnes noen alternativ behandling som kan kurere langtkommen, aggressiv kreft. Og til de behandlerne, som feks Rognlien, som sier at de vistte ikke at det var kommet så langt, så har jeg bare en ting å si – nettopp! Når man ikke har oversikten er det kanskje like lurt å trø litt varsomt.
Jeg har de siste dagene fått en hel del positive tilbakemeldinger, særlig fra andre mennesker som har vært i samme situasjon, og enkelte fryktelig sure tilbakemeldinger som dels mener det er sosialpornografi å få høre hva jeg har opplevd og dels mener at jeg bare trenger psykologisk hjelp og ikke egentlig har greie på forskning.
Jeg har forsøkt å skrive en kronikk om dette, men har rett og slett ikke klart det til nå fordi jeg har hatt behov for å jobbe fysisk. Jeg klarer foreløpig ikke konsentrere meg lenge nok til å holde den kvaliteten som trengs for å sette noe på trykk. Men så ringte Francis Lundh fra VG og spurte. Det ble en artikkel om direkte markedsføring av svindel og en artikkel om kvakksalverloven. Og så ringte P4 og Radio Norge og NRK. Og siden jeg hadde noen gode dager og syntes dette var en viktig sak, så svarte jeg.
Det sto skrevet at jeg fikk alle henvendelsene. Det er ikke helt sant. Jeg var stort sett Steinars sekretær og portvokter. De som henvendte seg til meg var et mye mindre problem enn de som snakket direkte med Steinar. Et stort problem med de alternative er at de ofte skaper bekymring i stedet for å mildne den. På sitt beste tilbyr de varme hender, nærvær og trygghet som bygger opp den sykes psyke, samt symptomlindrende behandling som akupunktur mot smerte eller lignende. (Slike uttalelser blir klippet bort fra intervjuer ) På sitt verste sår de tvil om ikke bare sykehusets kompetanse, men også deres vilje til å helbrede. De skaper en følelse av at ingen har noen oversikt over hva som virker og ikke og at man er totalt utlevert til de store, slemme medisinprodusentene, sykehusene som er i lomma på dem og myndighetene som er avhengige av at aksjene i medisinselskapene går bra.
Jeg tror det er vanskelig å forstille seg en situasjon der man selv eller noen man elsker skal dø. Det er en skrekk som gjør det vanskelig å tenke klart, og å “føle klart” er i alle fall umulig.
Det store problemet med kreft er ikke å drepe kreftceller. Det er å drepe kreftceller uten å samtidig drepe kroppens celler. For kreftceller er ikke som virus eller bakterier, de er kroppens egne celler som har mutert og er derfor mye likere kroppens celler. Jeg vet svært godt at cellegift er gift. Jeg har sett det på nært hold. Men det er gift som er utviklet så avansert som overhodet mulig for å drepe akkurat den typen celler som finnes i den typen kreft det skal behandle. Og på mange krefttyper virker det ganske bra. Jeg vet også svært godt at sykehus, selv i Norge, ikke er fullkomne. Jeg vet at det har vært et stort problem med leger som får reklame presentert som kurs i nye legemidler. Det sidestiller likevel ikke utprøvd og testet medisin med alt noen har funnet på å selge som medisin.
Men kreft er ikke kreft. Noen kreftformer kan uforklarlig trekke seg tilbake eller ha lange perioder uten progresjon, noen kreftformer kan kureres med stråleterapi, kirurgi og cellegift, mens andre kreftformer igjen vil bare drepe deg uten noe om og men. Det kommer an på type, hvor den sitter, hvor langt den har kommet, om den metastaserer, ditt eget immunforsvar osv. Slike ting har sykehuset en del greie på, mens de alternative ikke har sett et røntgenbilde eller en blodprøve før de uttaler seg. Mirakler skjer, men hvis de skjer ofte vil de inngå i statistikken som del av overlevelsesprosenten.
Det som ikke virker mot kreft er det såkalte vitamin B17, som ikke er et vitamin, men et stoff som inneholder cyanid. Andre ting som ikke kurerer kreft er: Akupunktur, culevit, carctol, ayurvedisk medisin, healing, karbamid, hvetegress for å nevne noen. Det er ikke for å ta fra noen håpet, men et reelt håp finnes der det forskes, ikke der det selges virkningsløst pulver og manglende kunnskap.
No related posts.
Related posts brought to you by Yet Another Related Posts Plugin.
Flott skrevet Gunn Hild. Jeg bare måtte skrive et innlegg på blogg igår ang. ditt intervju i vg.
Men etter det jeg forstår og har lært så er den typen kreft som Steinar fikk, altså i bukspyttkjertelen utrolig vanskelig å helbrede og bli kvitt, da den har få symptomer og når den oppdages har den som regel gått altfor langt, har forresten selv blitt utredet for slik kreft engang i tiden, vel ca 4 år siden nå, men heldigvis var det ikke kreft, men betennelse, selvom det er ille nok, VONDT nok, for å si det pent.
Så stå videre Gunn Hild, flott at du fronter denne saken om allternativ medisin, all honnør til deg for det.
Følger med deg videre:) selvom jeg kanskje ikke er den flittigste til å kommentere, men jeg leser:)
Ha en fortsatt fin og god dag
Jeg er veldig glad for at du orker å fronte denne saken, og jeg synes vi skal være fler som gjør en innsats her. Det trengs i disse tider. Selv jobber jeg sammen med intelligente, velutdannede mennesker, og det forskrekker meg hvor mange som velger magi framfor forskning. I dag har jeg rast fra meg om det samme i kommentarfeltet på min egen blogg, – og jeg henviser stadig til bloggen din som godt lesestoff.
Men jeg vil ha mer. Jeg vil ikke synse og mene. Særlig i møte med elevene mine som har lært av sine foreldre å tro på både healere og spøkelser, vil jeg gjerne ha litt statistikk. Kan du hjelpe meg? Hvor finner jeg artikler, rapporter – som viser hvordan det går med dem som for eksempel har valgt bort skolemedisinen til fordel for det alternative.
Jeg formulerer meg uklart i dag, – men det får gå.
Trekk pusten!
Du kan lese litt her:
http://pdf.tidsskriftet.no/tsPdf.php?pdf=pdf2003%7C628-30.pdf
Hvis du har tilgang til PubMed er det ofte best, hvis ikke er Google Scholar http://scholar.google.no/ også bra.
Veldig bra at du har klart å sette dette på agendaen. Det er så vanvittig mange der ute som både med og uten onde hensikter ødelegger så mye for så vanvittig mange mennesker.
Enkelte snakker om mer opplysning som en løsning, og gjerne det, men ønsketenkning er en mektig fiende. Jeg er helt enig med deg i at kavakksalverparagrafen burde tilbake.
Mange takk!
Bra at du orker å ta opp dette!
Da jeg utdannet meg til sykepleier for ca 25 år siden var det samme temaet oppe, det jeg husker best var det som gikk utover barn, jeg blir sint bare jeg tenker på det:
Folk som selger falske håp om mulig bedring for mange penger til redde og desperate foreldre med dødssyke barn.
Sånn folk tar bort muligheten til en verdig avslutning for barnet og for foreldrene.
Det var grusomt da og det er grusomt nå.
Jeg føler meg litt mellom barken og veden …
Jeg vet ikke, men noen ganger så føler jeg det som om halve familien min har dødd av kreft, selv om det egentlig bare er to – men så sto de meg også til gjengjeld veldig nær. Jeg kan huske at far (gikk bort i 78) drakk askeavkok. Aner ikke hvor de fikk det fra, men det kom via posten og de betalte en del penger for det. Det virket selvsagt ikke, men jeg husker at det var noe de ønsket å forsøke. I 1978 var ikke det alternative presset så stort, så mor følte vel, etter at far var død, at hun hadde forsøkt alt. Jeg tror nok det var godt for henne.
Stakkar de som mister noen nå som det er så utrolig mange alternative tilbud (som deg og Steinar) og alt trykkes i ansiktet ditt med en gang man blir syk. Man må nesten gå i terapi for å si nei – avstå fra alt dette som KUNNE hjulpet, men som man sier nei til. Hvilken skyldfølelse kan de ikke plassere hos deg/oss?
Min bror døde uten å ha forsøkt alternative metoder – dette til tross for at både min mor og min søster har utviklet seg til å bli svært alternative.
Både jeg, min søster og min mor er ganske alternative (jeg praktiserer ingenting annet enn på meg selv), men likevel så deler jeg mange av synspunktene dine. Det å henvende seg til mennesker i de såreste og vondeste periodene i deres liv, når deres nærmeste ligger for døden, er … vel, noen er jo velmenende, andre utnyttende, men det ufølsomme i dette ligger i at de dytter skyldfølelse på mennesker – de utnytter mennesker i sorg.
Min mor og min søster praktiserer som healere på fritiden og vi har snakket MYE om dette da jeg er den konfronterende og skeptiske i familien. Min mor tar 300 kroner hvis hun må reise og være borte masse timer, min søster vet jeg ikke, hun har ikke tatt i mot noen på 2 år så vidt jeg vet. Men det jeg vet er at de ikke lover helbredelse, ei heller at de skal kurere, hvis de hadde gjort det ville jeg reagert – STERKT. De oppsøker heller ingen. Der vi imidlertid møtes er i våre tanker om at energi kan overføres mellom mennesker og kanskje kan man styrke immunsystemet, eller i det minste lindre. Akkurat som du antagelig lindret da du satt ved Steinar side dag ut og dag inn mens du holdt på han. Men verken jeg eller dem tror at det må noen “spesialist” til – dette kan alle klare helt fint selv overfor sine nærmeste.
Vi har snakket mye om helsepersonell før og nå og alt som ble borte da legen sluttet å komme hjem til oss når vi var syke, sitte på sengekanten, kjenne på pannen og stryke oss på kinnet – det er fortsatt mye varme i helsevesenet, men alt har likevel blitt så klinisk. Ingen tar på hverandre lengre. Jeg tror folk har godt av det. Jeg tror at enkelte noen har mer lindrende energi enn andre (healing), men at vi alle kan overføre dette til våre nærmeste. For noen er tiden på jorden omme, men det handler jo også om lindring mens man lever, ikke sant? Dette er jo også årsaken til at jeg forsøker å ta mer på mennesker. På mine barn, på mine venner, folk jeg kjenner – om jeg ikke omfavner dem så berører jeg mer enn jeg gjorde tidligere. Ikke bare fordi jeg tror at det er godt for oss, men fordi jeg tenker at: hva galt kan det gjøre?
Jeg er positiv til alternativ behandling, men også svært kritisk. For meg er det ikke nødvendig med forskning for å tro på noe – jeg er litt åndelig av meg serru
Problemet er ikke at jeg går til min søster (eller noen andre) og ber at hun skal legge hendene på skuldrene mine fordi jeg trenger den energien, men at noen får meg (eller andre) til å tro at vi trenger dette for å kunne overleve, eller avslutte et liv på en verdig måte.
Det ble litt hulter til bulter dette, men jeg håper du ser nyansene.
Så fantastisk at du skriver om dette! Jeg har aldri hatt sykdommen og har også vært forskånet i min nærmeste familie. Heldigvis.
Men jeg har fulgt siden din de siste måneder og beundrer deg for at du energi til å stå på. Det er bra!
Ønsker deg alt godt i det videre arbeidet for denne og andre saker.
Fryktelig leit at du mistet Steinar! Fra jeg leste et sted at han var syk, har jeg liksom holdt pusten og håpet det aller beste for deg og barna og ham.
Er helt enig med deg i at kvakksalverloven må innføres igjen. Selv har jeg sågar skrevet bok om tankens kraft, på bakgrunn av hva jeg lærte fra amerikanske guruers bøker. I ettertid ser jeg hvor naiv jeg har vært. Jeg trodde virkelig at bare jeg var flink nok til å tenke positivt, til å bevisstgjøre negative tanker og omforme dem til positive, så ville jeg være garantert frisk og rik. Fordi det hadde jo hjulpet andre, og sågar “helbredet” livet deres, skal man tro livsstilsbøkene. For en bullshit! Kikker man disse guruene bedre etter i kortene oppdager man de samme skitne forretningstriksene, maktarrogansen, misunnelsen og intrigene som alle andre steder. Og hva får man høre hvis man er uenige i metode og simple forretningstriks, jo, da er det selvsagt en selv det er noe i veien med, man gjør “feil”, man har ikke vært flink nok, at man ikke er god nok likevel, at man ikke har tenkt “riktig”, ikke anstrengt seg nok, osv – slikt som påfører en enda mer skyldfølelse og gjør en enda mer frustrert. Men siden de fleste bor i USA, blir det litt vanskeligere å kikke dem i kortene, og å avsløre humbugen. Dessverre tillater forbrukerombudet bruk av betegnelsen “helbrede”. Du kan reklamere med at du kan helbrede …ditten og datten uten at ombudet bryr seg. Enkelte av disse kurslederne i tankens kraft har bare en ukes kurs i USA eller England! De er uten formell helsefaglig utdannelse, og de aller fleste har store utfordringer i livet enten pga helseproblem, utfordringer på jobb eller i privatliv og økonomi. Akkurat som meg tror de at bare de blir flinke nok til å tenke positivt vil de være garantert et “helbredet” liv. Hvilken humbug! Har ikke noensinne hatt så mye problem som etter at jeg begynte å praktisere “tankens kraft”.
Dette er et veldig viktig tema. Godt å se at noen klarer å skrive bra om det.
Jeg greier ikke helt å forstå hva problemet og hatet mot det som omtales som alternativ medisin her, bunner ut i. Har man en 3-4 år lang høyskoleutdannelse i Akupunktur eller 5-6 år lang høyskoleutdannelse i Homeopati (er nå straks begge status for NOKUT) så kan jeg ikke helt skjønne at de ikke skal kunne ha anledning til å ta seg betalt for innsatsen på lik linje som en Lege eller en Sykepleier for den saks skyld.
Når det gjelder mas og pågang, så er det å gå ned Karl Johan en hvilken som helst dag, og du har minst 3-4 foreninger som maser etter penger.
Postkassa dumpes med ihvertfall nok tremasse til å bykke et trehus, i form av brev og invitasjon til å gi penger (mas) fordi man gav 100 kroner for 17 år siden.
Telefonen her hjemme ringes ned av støtteforening for kreft, krybbedød, hjertelidelser, trafikkskadde, unge med diabetes, etterlatte etter ditt og datt slags sykdom….osv osv osv.
Så verden er vel kanskje litt mer kompleks enn denne “onskapens alternativ-akse” som det er så viktig å forsøke å gå til krig mot.
Jeg syntes artiklene som er presentert i VG er så unyanserte og urettferdige at jeg nesten ikke vet om jeg skal le eller gråte. Og ja, jeg syntes det er sosialpornografi i alle høyeste grad. Men det er jo VG vi snakker om her, ikke akkurat Morgenbladet.
Når det gjelder psykolog, så omtaler du dette som noe negativt du fått tilbud om, og det er rimelig spesielt hvis du sier nei til det. Det viser vel bare at du er ute etter å angripe noen, og det slår bare tilbake på deg selv i det lengre løp. Men deg om det.
Men la oss bli enig om en ting da: Det oss legges tilrette for lover som sørge for at disse idiotene i sykdomsforeninger slutter å ringe og poste meg og besteforeldrene mine og andre “utsatte grupper” å mase om penger.
Og samtidig sørges det for at de som ikke har en offentlig autorisert helseutdannelse ikke har lov til å kontakte syke, men at de syke må kontakte de selv ved ønske om hjelp. Enkelt og rimelig greit!
R.I.P Steinar Lem
Du skriver om alternativ medisin – et omfattende felt med mange aktører. Jeg har ikke hatt noen kontakt med slike ting. De lover slik og slik – hva får en? – Noen tror – andre er skeptiske. Jeg vet ikke hva jeg er – vil ikke dømme – men det er en jungel – og jeg er vel skeptisk – for hvordan kan man vite – hvem er seriøse og hvem ikke – jeg vil ikke avskrive alternative behandlingsformer i enhver situasjon – men i en slik situasjon som du var i – så skal en trå varsomt – en veldig sårbar situasjon der en ikke bør trå over streken. Dere forsøkte (litt) – du reagerer på det – det er lov. Jeg skjønner Steinar som var i en slik situasjon – han ville prøve! Det kan vel alle skjønne! Det virket ikke – han var for syk for all slags behandling – noen ganger er det slik – vi er ikke herre over død og liv – alle må gi tapt en gang – ingen vet når – unge og gamle dør hele tiden – ikke rettferdig – men slik er livet.
Du skriver også om at du har konsentrasjonsvansker – det kjenner jeg til. Jeg har også vært i sorgsituasjoner (ikke død) – den situasjonen har opptatt meg så mye at jeg ikke kunne konsentrere meg over lang til – f.eks. i perioder klarer jeg ikke å samle meg til å lese en bok – tankene flyr – hit og dit – en forsøker å finne løsninger på sin situasjon slik at en får det bedre – det dreier seg mye om det – hvordan løse dette som er så innfløkt slik at jeg kan få ro og hvile – en kan ikke styre andre mennesker så noen ganger så er det ikke noen løsninger – en må jobbe med seg selv for å kunne takle å være i den situasjonen man er i. Litt ulikt din situasjon – men egentlig ikke – det handler om å miste noen man er glad i.
Jeg kjente en dame som hadde en stor sorg. Hun var hjemme et helt år og hun tok lykkepiller. Legen “tvang” henne til det da hun skulle begynne på jobben igjen – hun hadde hatt sitt år og nå var det på tide å begynne igjen. En del bivirkninger var det – kvalme og litt av hvert – men hun tok de og hun gikk på jobb. Hun fungerte på et vis – men hun ble vel aldri den samme – hun mistet sin eneste sønn. Hun feirer ikke jul lenger – hun reiser til syden og tar en badeferie der – hun orker ikke å være sammen med familien sin i julen med tenåringer som nå har blitt voksne – hun har mistet sitt eneste barn og vil glemme julen. Jeg vet ikke hvordan det går med henne – hun har flyttet og vi har mistet kontakten.
Mens hun var sykemeldt så gikk hun i noen sorggrupper hos Fransiskushjelpen og i en sorggruppe som Bærum kommune hadde (de har faktisk mange gode sorg- eller selvhjelpsgrupper) – kommunen er kjent for å bruke ressurser på mennesker som er i forskjellige slags sorgfaser (kan anbefales) – man står ofte alene i sin sorg – man kan snakke med venner osv – noen ganger kanskje kan det være bra å være i en gruppe (jeg har ikke gjort det – en gang forresten for mange år siden).
Lykke til videre – du blir bedre – det går fremover – og en dag kan du le med hele deg!
Anne Marie
Skepsis blog » Ukens presseros: Alternativbehandlinger under kritisk lupe // Jun 14, 2009 at 7:34 pm
[...] Blant en mengde andre tenkte jeg denne gangen først og fremst å anbefale Gunn Hild Lems egen, nyanserte bloggutdypning, bloggeren 89 High som har noen interessante betraktninger om Scientologiens sykdoms- og [...]
Hvis magi, hokuspokus, eller alternativ medisin/behandlingsmetoder kunne KURERE kreft, så hadde faktisk INGEN dødd av det i vår tid! Hvorfor er det så vanskelig å forstå??
Arachne, takk for at du skriver om dette!!
Du er en reflektert, kunnskapsrik og god Stemme for mange av oss som mener det samme som deg i denne saken.
Det er mange alternative metoder – folk kontakter forskjellige aktører for å få lindring, helbredelse, ro og andre ting.
For mange år siden skrev jeg til en fyr på Gjøvik – han sendte meg et lite hvitt klede som han hadde velsignet og bedt for – han hadde også oljet det.
Jeg la det på det syke stedet og skulle ha det der i kanskje var det 3 uker – det gjorde jeg.
Jeg vet ikke om det hjalp meg – men noen ganger kjente jeg en varme der kledet lå og det var godt – kanskje ble plagene litt mindre.
Det vil jeg ikke avskrive.
Min mor opplevde noe slikt da hun var ung – hun var på sykehus – tuberkulose – noen sendte henne et slikt klede – alle legene var forundret – hun ble plutselig bedre og hun ble frisk. De undret seg over at det skjedde så fort. Hun tror på bønn.
Jeg tror også på bønn – men jeg tror ikke at vi kan fjerne lidelsen i verden.
Hvilke forventninger har vi?
Jeg skjønner at i en desperat situasjon der det står om liv og død – så må en bli frisk hvis en ikke skal dø. En må bli helbredet – noe må skje – i kroppen. En trygler og ber, hjelp meg, ha nåde til meg!
Hjelper det? Kanskje ikke.
Jeg har vært i situasjoner der jeg har ropt og bedt, “Ha nåde med meg og mine! – Styrk meg og bevar oss alle!”
Det skjedde ikke noe alvorlig – ingen av oss døde – vi lever fortsatt og det går bra – men det var en tid da jeg bad til min Gud “Bevar oss og se til oss – la ingen av oss gå til grunne!” – En mors kamp ! !
Jeg gav vel aldri opp – det tok år – men tingene roet seg – faren var over !
Det kan jeg glede meg over i dag.
Hvorfor skriver jeg dette?
Jeg skriver om sorg og desperasjon – noe mange opplever en eller flere ganger i livet (det er faktisk mange av oss – jeg kjenner flere !)
Vi ønsker medgang, lykke og gode dager – det får vi i noen perioder – men når det endelig har roet seg og vi kan ta det med ro og kanskje syntes at dette fortjente jeg – nå har jeg fortjent gode dager – så kommer det – igjen – slik er det noen ganger. En må lære seg at livet ofte er en kamp – for seg selv og for andre – ting som skjer rundt en – det er en del av livet.
Hvorfor ikke mere harmoni? – Harmoni er bra – jeg tror at enhver motgang har vektspotensiale – jeg tror f.eks. at jeg ikke har vært den jeg er i dag hvis jeg ikke hadde hatt den erfaringen som jeg har – på godt og vondt – mye jeg skulle ha betalt mye for å ha unnsluppet – men som jeg ser i dag har gitt meg noe – jeg er ikke redd for sorgen og døden (tror jeg) – og jeg takler å møte mennesker i en vanskelig situasjon (synes jeg selv da – ).
Det gir meg mening å f.eks. lytte til en venninnes historie når hun forteller om sine vansker – om personer som skulle ha stått henne nær og som ikke er der for henne – vi utveksler historier og erfaringer og det hele blir meningsfullt.
Gode dager uten mye bekymring – det er godt å ha. Jeg liker det selvfølgelig og jeg har det. Jeg har dager fylt av glede, latter, fellesskap og moro – livet kan være en fest og en lever kun en gang.
Dette innlegget utviklet seg visst til å bli noe annet enn det jeg hadde tenkt – jeg tenke å skrive om hvilke forventlinger en har hvis en oppsøker f.eks. alternativ medisin. Det beste er jo hvis en gjør det og en tenker at det skader ikke å forsøke – jeg tar det som det er, kanskje det kan hjelpe men jeg må ta det som det blir. I en desperat situasjon kan det være vanskelig.
Vi er forskjellige.
Da min bror døde plutselig for 10 år siden sa min søster stadig “Det er ikke rettferdig – hvorfor skulle han dø”. Jeg tenker vel ikke slik – det er ikke noe som heter rettferdighet. Det skjer den ene og det skjer den andre – tragisk og meningsløst – men vi må ta det.
Jeg ser det vel mer slik at den som lever skal også dø – vi har ingen forsikring – vi kan dø når som helst – likevel har jeg noen ganger bedt til min Gud “Bevar oss – ikke la noen ulykke eller noe sånt skje med mine barn – med noen som står meg nær”. Det har jeg bedt om og Gud har hørt min bønn.
Presse alternativ behandling på syke // Jun 15, 2009 at 3:58 pm
[...] Gunn Hild Lem sin bloggpost om tema finner du her. [...]
Kona mi er syk av kreft og det absolutt værste jeg kan tenke meg er muligheten for at jeg blir enkemann. Så jeg føler med deg i hva du har vært gjennom Gunn Hild.
Jeg synes alikevel du og mange andre her angriper “alternativ” medisin utrolig hardt.
At det blir solgt på en veldig aggresiv måte synes jeg er kritikkverdig men her kommer leger og legemiddelindustrien etter. Her i USA så avsluttes alle reklamer for legemidler med “ask your doctor about ………………” Er det ikke legen som bør fortelle deg hva du trenger og er ikke legen en pusher når han skriver ut medikamenter fordi noen spurte etter det?
En av grunnene for det er at det aldri har vært mulig å forske på slik alternativ medisin fordi legemiddelindustrien aldri har vært interesert. Grunnen er ikke som mange vil påstå at det er fordi absolutt alle alternative medikamenter ikke virker men fordi indistrien ikke har den minste interesse i stoffer de ikke kan patentere.
Det er også verdt å peke på hvor mange som dør av bivirkninger av “godkjente” legemidler. I USA alene så dør det 180000 personer per år som en følge av bivirkninger på alt fra hjertemedisiner, colestrol medisiner, antidepresiva osv. Dette tallet gjelder medisiner som er brukt slik det er foreskrevet.
Tilbake til legemiddelindustrien: Hvorfor er det akseptabelt at denne ikke forsker på stoffer som har påstått virkning? Hvorfor er det akseptabelt at denne industrien dytter oss fulle av medikamenter uten at virkningen nødvendigvis er mye bedre enn den for placebo? (dette er det mange eksempler på) Hvorfor skal vi holde med en industri som gjennom hele sitt livsløp bare har sett økende sykdom i befolkningen? Antallet som har dødd av kreft har bare gått oppover siden 1940 tallet når petroleumsindustrien gjorde det mulig å lage hva-som-helst (dere vet vel at alt fra hodepine tabletter til kreft medisin er oljeprodukter?).
Er det virkelig sikkert at de har “sannheten”, den hele og den fulle? Hvorfor denne utrolige motstanden mot å undersøke om hemp-oil eller DCA kan ha noe for seg? Hvorfor ikke se på en helhetlig tilnærming til helse? Hvorfor skal alt deles opp til den minste bestanddel for så å bli produsert syntetisk slik at legemiddelindustrien kan tjene milliarder?
Legemiddelindustrien skryter av store fremskritt – hvor er de? Det er ikke mindre dødelighet av kreft nå enn det var på 70 tallet – og antallet kreft tilfeller har mangedoblet. Vet de no mer om årsaken til dette? (den enste grunnen til at flere overlever er at kreft oppdages tidligere og så FJERNES kirurgisk -det har såvidt jeg kan se ikkeno med at legemiddelindustrien har bidratt til no positivt)
Jeg har i mange diskusjoner påpekt at USA fra 1945 til 1965 sprengte over 300 atombomber (som alle var mange ganger større enn Hiroshima bomba) i Nevada, New Mexico og Arizona men dette blir helt avvist som grunn til at noen kunne få kreft. Er dette troverdig?
Hva vi vet er at i jo større grad vi har blitt avhengige av olje/mat/legemiddel industrien jo flere får og dør av kreft og lisstilssykdommer. Noe er riv ruskende galt! …og det er ikke alternativ medisinen som har skylda.
Håper dere ser filmen “Food Inc” som kommer snart.
“Hvis magi, hokuspokus, eller alternativ medisin/behandlingsmetoder kunne KURERE kreft, så hadde faktisk INGEN dødd av det i vår tid! Hvorfor er det så vanskelig å forstå??”
Dersom legemiddelindustrien virkelig drev vitenskaplig og virkelig fortjener milliarder av dollar årlig så skulle en også tro at de hadde gjort noen fremskritt på 30 år. Ikke sant? Vel – de klarte ikke å redde Steinar og den eneste forskjellen fra det de nå gir min kone mot for det de gav min tante 30 år siden er at det har mindre bivirkninger. De fikler rundt med gener men jeg tror ikke de ser skogen for bare trær. De har ingen oversikt og det er liten samordning rett og slett fordi det ligger for mange penger i veien. De har rett og slett ikke evnen til å se på hva som gjør at genene muteres – DCA har f.eks vist at mitrocondria ikke er varig skadet men kan få sin funksjon re-ettablert men legemiddelindustrien skal drepe alle celler.
Det burde ikke være slik at patenter og inntjeningsmuligheter er første prioritet hos legemiddelindustrien.
Kan vi stole på at disse firmaene (som gjerne kjøper opp patenter og så gir 0.2% royalty fra offentlig støttede universitetssjukeshus osv) faktisk er interesert i å finne en kur? ..eller kanskje det er mer lønnsomt å bare holde dem i live litt lenger?
HALVPARTEN av menn i USA i dag VIL FÅ kreft i sin livstid. Er det virkelig værdt å utelate noe bare fordi det har merkelappen “alternativ”?
En ny kvakksalver lov vil bli skrevet av advokater som enten allerde jobber for eller som gjerne vil jobbe for milliard-legemiddelindustrien. Er det virkelig noe å ønske seg? Det vil garantert bety at dersom kuren finnes i naturen så vil den aldri bli oppdaget.
Til Lars T!
Jeg synes at du kommer med mange interessante innspill i din kommentar!
Anne Marie
Tusen takk alle for varme og medfølelnde kommentarer. Min policy på bloggen er å godkjenne alle innlegg som ikke er spam eller direkte angrep på andre kommentatorer – jeg driver altså ingen sensur. Jeg føler derfor at jeg må svare spesielt på de to jeg er minst enig med.
PerMF: La meg først si: Jeg fikk ikke et vennlig tilbud om psykolog, jeg fikk en sleivete kommentar fra en som i utgangspunktet kanskje var saklig uenig med meg ang. alternativ medisin, men som syntes jeg burde holdt kjeft fordi jeg er i sorg og derfor påvirket av følelser. Jeg antar at det var et følelsesutbrudd fra hans side og ikke hans oppriktige mening at alle som har en opplevelse og dermed følelser i en sak bør la være å ta telefonen når en avis ringer for å høre hvordan noe oppleves. Selvfølgelig synes jeg psykologer gjør en viktig jobb, men selv jeg som ellers er stort sett positiv til folks motiver klarte å ta det som et konstruktivt forslag.
Videre har jeg selv gått både til akupunktur, aromaterapi, kranio-sakralterapi og litt miks fra en et par hyggelige alternative terapeuter jeg går til når jeg er sliten. Da får jeg det jeg betaler for og som regel litt til. Men det er ikke deres utdannelse jeg betaler for. Det er et produkt. Og der et produkt markedsføres som noe det ikke er, feks en kur mot kreft, så er det svindel. Selv om akupunktur er en fin ting.
LarsT: Jeg er jo den rette å klage til siden jeg er grunnleggende skeptisk til reklame. Jeg har reservert meg både mot telefonsalg og uadressert post.
Jo, det er legen som burde foreskrive og anbefale medisiner, men alternativindustrien går systematisk til verks for å ødelegge troverdigheten til sykehusene som er de eneste som kan gi kreftpasienter et reelt håp. En mulighet hadde jo vært at all reklame for alternativ behandling burde utstyres med en disclaimer som sier at det finnes intet belegg for at denne behandlingen virker mot kreft eller andre alvorlige lidelser.
Jeg forslår at du leser litt kreftstatistikk for USA hvis det er din referanseramme. I motsetning til her er det i USA mange som avslår ordinær kreftbehandling, enten ut fra økonomiske hensyn eller overbevisning. De gjør det svært dårlig på overlevelsesstatistikken for å si det rett ut. Prøv å google det selv før du spør meg hvor det står, jeg har det ikke så lett for tiden. (På den annen side, hvis du ikke kan se at legemiddelindustrien har bidratt med NOE positivt er du kanskje ikke så god til å lese statistikk)
Jeg er helt enig i at vi påfører oss selv veldig mange sykdommer med livsstil, kjemikalier og stråling. Jeg er absolutt for et mye strengere kjemikaliedirektiv. (Selv om hovedårsaken til at flere får kreft er at folk lever lengre) Jeg håper inderlig at forsøkene med DCA vil vise seg å ha noe for seg. Det jeg vil til livs er muligheten til å selge en bløff til dødssyke mennesker.
Det er forresten ikke bare medisinfirmaene som driver forskning på kreft. Alle forskere på alle universiteter i verden drømmer om å finne en kur mot kreft. Men det er ikke slik at det veldig ofte dukker opp lovende midler mot en så komplisert sykdom som kreft.
Det var vel ganske bastant av meg å si at legemiddelindustrien ikke har bidratt til noe positivt – samtidig må det være lov å spørre hva de driver med siden antallet krefttilfeller har økt kraftig de siste 30-40 årene. (i 1975 så var det ca 50 per 100000 mens det i 2000 var oppe i 90 per 100000. (Noe av denne økningen skyldes at legemiddelindustrien anbefalte hormon preparater til kvinner i overgangsalderen – dette sluttet de med i 2002). I 2004 så var det ca 80 per 100000…
Jeg kan ikke si jeg tror at forskjellen på hvor lenge folk levde på 50-60 tallet til nå har noe med dette å gjøre. Det er tross alt ikke så stor forskjell på levealder da og nå samt at det ikke bare er folk over 60 som får kreft.
“Frank Lichtenberg credits new cancer drugs with adding about one year to the life expectancy of people diagnosed with cancer between 1975 and 1995″ (Rapport skrevet for US Congress http://www.cbo.gov/ftpdocs/76xx/doc7615/10-02-DrugR-D.pdf)
Jeg er helt enig med deg at den opplevelsen du har hatt med pågående “selgere” er helt utrolig. Desverre er det legemiddelindustrien som forårsaker dette også siden det er helt utelukket å få pålitelig forskning uten at de er inblandet – og de vil jo ikke ha noe med dette å gjøre. Hvorfor denne motstanden? Når en opplever hvor tilfeldig virkningen er av cellegift sammen med motstanden mot alternativer så må det være lov å spørre hvem som selger en bløff.
Her er noe jeg hadde limt inn i et word document. Jeg finner ikke linken til der det sto.
“In 2004, the Journal of Clinical Oncology published a study about chemotherapy’s success rates when looking at how many cancer patients were still alive after 5 years. It states:
RESULTS: The overall contribution of curative and adjuvant cytotoxic chemotherapy to 5-year survival in adults was estimated to be 2.3% in Australia and 2.1% in the USA.
CONCLUSION: As the 5-year relative survival rate for cancer in Australia is now over 60%, it is clear that cytotoxic chemotherapy only makes a minor contribution to cancer survival. To justify the continued funding and availability of drugs used in cytotoxic chemotherapy, a rigorous evaluation of the cost-effectiveness and impact on quality of life is urgently required. For stage 4 cancers the rate is less than half of one percent.”
Problemet mitt med legemiddelindustrien er at det er private aktører med motiver som vi ikke kan styre. Hovedmotivet er patenter/penger. De kjøper også ofte opp patenter fra forskere som har jobbet med offentlig støtte for så å høste hele fortjenesten -ren snylting.
Når det gjelder det å ødelegge troverdigheten så tror jeg det vel er slik at alternativmedisinen har kommet seg opp på det nivået som legemiddelindustrien har hatt lenge, uten at det er positivt.
-Det er jo ikke lenge siden effekten av akkupunktur osv ble totalt avvist mens det nå brukes til smertebehandling og avslapping i flere sammenhenger.
-Det er heller ikke lenge siden at de som foreslo at leger måtte vaske hendene grundig ble kastet ut av det gode selskap -selv om det ble dokumentert at det hadde en dramatisk effekt paa dødelighet både for mor og barn under fødsel. Gode leger kunne jo ikke gjoere folk syke! Det var helt utenkelig -nå vet vi bedre.
Hvor lenge må vi vente på at legene skal finne ut at det aa gi sterke gifter som svekker alle kroppens funksjoner ikke er bra i lengden?
Det er derfor jeg gjerne ville hatt et system der legemiddelindustrien får et pålagt sosialt ansvar slik at forskning kan foregå åpent uten bedriftshemligheter og der mange forskere har mulighet til å gjøre innspill. Emnet er så komplekst at en kan ikke forvente fremskritt uten en A til Å gjennomgang og det er ingen mulighet til i de private selskapene i dag. Her må også de som regulerer tilsettningsstoffer i mat samt de som lager rengjørings kjemikalier osv være aktive. Jeg ville gjerne også sett hvilke innvirkning radiobølger osv har. Vi vet allerede at høyspent strømledninger i nærheten av barnehager førte til økt blodkreft hos barn.
En må altså slutte å bare se etter en kur og heller se etter hva som er grunnen til at cellene slutter å fungere som de skal.
Jeg hadde en link til en interesant artikkel
http://findarticles.com/p/articles/mi_m2465/is_6_30/ai_65653634/ Selv om denne omtaler B17 så synes jeg ikke alvoret i det som sies i det andre avsnittet der kan avskrives.
Mvh
Lars T
“Undersøkelse av uvirksomt, uregistrert og deregulert helsearbeid” « Skepsis blog // Jun 22, 2009 at 5:38 pm
[...] forlengelse av Arachnes fortellinger om pushing av kreftkvakksalveri har diskusjonen om kvakksalverloven bør gjeninnføres blitt løftet opp på [...]
Jeg kan ikke si jeg tror at forskjellen på hvor lenge folk levde på 50-60 tallet til nå har noe med dette å gjøre.
——-
Selvfølgelig har dette noe å si – gjennomsnittlig levealder for kvinner har økt fra 73 til 82 år og for menn fra 70 til 76 år fra 1950 til idag.
En annen viktig grunn er at skolemedisinen har blitt vanvittig god til å behandle hjerte/kar – den andre virkelig store folkedødaren. Dødeligheten av hjerteinfarkt har falt brutalt.
http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainLeft_5648&MainArea_5661=5648:0:15,2917:1:0:0:::0:0&MainLeft_5648=5544:41609::1:5647:33:::0:0
Mennesker er dessverre programmert til å dø – når man ikke dør av hjerte/kar, så dør de fleste av kreft.
Denne “eksplosjonen av kreft” som alternativerne snakker om er ren skremselspropaganda.
http://www.ssb.no/ssp/utg/200201/08/
Floken i nettet: Viten om vitenskap: noen anbefalinger // Aug 22, 2009 at 3:47 pm
[...] hvor Martin Ystenes kler av tøvprat om vitenskap i media. Jeg vil også trekke fram Arachne, som dro i gang en viktig diskusjon om alternativmedisin. Og, selvfølgelig: nettidsskriftet [...]
Kvakksalvere « Under stjernene // Nov 15, 2009 at 10:27 pm
[...] du ikke har lest det alt, les Arachnes poster fra den gang mannen hennes lå for døden og de ble nedringt av “behandlere” som påsto de kunne kurere ham. Her er en post til med noen [...]