Count your blessings, sier de i Junaiten. Jeg vet ikke om det er lurt å telle for nøye over når situasjonen er sånn at Riksrevisjonen neppe hadde blusset av lykke over et regnskap i pluss. Men om det ikke akkurat er midtsommer i mitt indre, for å bruke et annet bilde, så finnes det stjerner selv i november. Jeg klarer ikke invitere dere inn i mine mørkeste netter, men jeg kan dele noen av mine lyspunkter og håpe at du også har noen.
1. Carmen – Jeg simpelthen elsker opera og oppdaget i forrige uke at jeg hadde billett til Carmen (i går trodde jeg og dermed også barnevakten, men damen i luke kunne opplyse meg om at det var til i dag, så da ble det ny barnevakt i dag…) Oppsetningen var nydelig og sexy og forførende. Selv om jeg har konsentrasjon som en bananflue er jeg hudløs og gråt og lo og heiet som jeg alltid gjør på opera, og det var deilig å glemme alt for noen timer.
2. Montebello-senteret – De ringte fra sykehuset i dag og ordnet i hui og hast så vi fikk overta plassen etter en familie som trakk seg fra et ukes kurs for familier som har mistet en forelder til kreft. Kanskje ikke akkurat drømmeferien, men jeg har grått av glede mange ganger i dag over å få muligheten til å slippe taket sammen med trygge, dyktige mennesker.
3-4. Jentene mine – i gode øyeblikk klemmer de meg og sier de er glade i meg og gir meg glimt der alt igjen føles meningsfullt.
5. Barnvakten – takk gud!
6. Våre nye frokosttallerkener (med tekopper på størrelse med et ganske lite badekar) med striper og blomster siden vi er blitt en familie med bare jenter.
7. Badekaret – riktignok med striper, men uten blomster…
8. Virrvarrs innsamling av fine ting på nettet som en hilsen til oss – jeg tenker fremdeles på den lille robottassen som ble hjulpet gjennom New York av mennesker som var overraskende snille – noe som bringer meg videre til stjerne nr
8- 80. Dere – tusen takk til dere som gir meg en følelse av at verden likevel ikke er helt kald og forlatt etter at solen min gikk ned.
81. Tips mottas i kommentarfeltet 
Related posts:
- Velsignelser 2 I sommer skrev jeg en post som het velsignelser hvor...
Related posts brought to you by Yet Another Related Posts Plugin.
Hei, jeg vil bare si til deg at selv om jeg ikke kjenner deg annet enn gjennom blogg og media så føler jeg meg underlig stolt når jeg leser hva du skriver og kjenner på at du kjemper så tappert. Det er godt å lese at du finner styrke i operaen – jeg er selv musiker ( http://www.filharmonien.no ) og det er inspirerende å se at det vi arbeider med faktisk kan gi noe godt til mennesker som trenger det. Selv om jeg har forstått at du nok er mer kjent i litteraturverdenen enn jeg vil jeg spørre deg om du har lest Viktor Frankls “Kjempende livstro ” ? Ha det så bra som du kan. Med vennlig hilsen fra Hege Sellevåg
Jeg vet IKKE hva jeg skal si…
Ville begynne med Kjære Gunn Hild…men det passer kanskje ikke, siden jeg ikke kjenner deg, og du langt mindre kjenner meg.
Jeg har lest på bloggen din de siste dagene. Det har gjort sterkt inntrykk, og du opptar stadig tankene mine…både du og de små jentene , som ALTFOR TIDLIG er blitt farløse.
Ikke bare skriver du drivende godt, innholdet er så meningsmettet og VIKTIG! Du er klok og sterk…Jeg vet det ikke føles sånn nå. Men du GIR mye til mange nå. Jeg ville så gjerne gi deg noe igjen – noe fint, noe godt, en god følelse…ett eller annet…men orda finnes liksom ikke…Likevel vil jeg bare si : “HEI! Jeg heier på DEG!”
Jeg har aldri vist om DEG tidligere, men er…ja, jeg ER fortsatt, en stor fan av Steinar Lem. Han er det mest helstøpte menneske jeg har kjent til (kjenner han bare gjennom FIVH og media) …igjen lurer jeg på om jeg kan skrive kjenner…kjente…Nei, kjenner! Steinar Lem`s tanker og filosofier VIL ALLTID leve, så lenge mennesker som beundrer han lever…og det tror jeg vil finnes…lenge, lenge etter at våre dager er talte. Jeg er utrolig takknemlig til Steinar Lem, fordi han stod oppreist og frontet, det mange av oss VET er riktig…men ikke helt får til å leve ut.
TAKK for at DU deler, når du orker…og det du orker…
Hadde det stått i min makt ,ville jeg latt det regne godhet over deg og jentene!
Med vennlig hilsen Torunn
Takk for at du deler, Arachne.
Jeg har fått assosiasjoner til Edit Södergran når jeg har lest bloggen din den senere tiden, og om du liker lyrikk kan jeg anbefale hennes samlade dikter.
Vierge Moderne
Jag är ingen kvinna, jag är ett neutrum.
Jag är ett barn, en page och ett djärvt beslut,
jag är en skrattande strimma av en scharlakanssol…
Jag är ett nät för alla glupska fiskar,
jag är en skål för alla kvinnors ära,
jag är ett steg mot slumpen och fördärvet,
jag är ett språng i friheten och självet…
Jag är blodets viskning i mannens öra,
jag är själens frossa, köttets längtan och förvägran,
jag är en ingångsskylt til nya paradis.
Jag är en flamma, sökande och käck,
jag är ett vatten, djupt men dristigt upp till knäna,
jag är eld och vatten i ärligt sammanhang på fria villkor….
-Edith Södergran-
Varme tanker vedlegges
Eg finn glede i musikken, eg sat her ein kveld og gjekk igjennom gamal Stevie Wonder på youtube, og gret og lo av det eg høyrde.
Søk på Sesame street og Stevie wonder, så får du opp ein fantastisk versjon av Superstition med syttitalsbarn, brune med stort hår, som rockar noko voldsomt.
Søk på Send one your love, og finn ein deilig ballade. Heile Journey Through the secret life of plants må vere lagd på ein syretripp, og er ei stor glede å høyre på.
Frank Martin si messe for dobbeltkor er også fantastisk, den finn du i platebutikken, prøv å finne ein versjon med blanda kor heller enn guttekor. :klem:
Bloggen din var dessverre ukjent for meg, til du skrev *DET* innlegget og jeg av de få ordene bare kunne ane din smerte. Siden leste jeg litt av deres historie…Og jeg beundrer deg og det at du ønsker å dele med ‘oss’ her ute.
Jeg vet dette skulle være et postivt innlegg med count your blessings som du skrev, men likvel er det så sårt å lese mellom linjene. Og ved punkt 6 kom tårene…For i de blomstrete koppene ligger også en uendelig sorg, og et enormt tap, vi som ikke har opplevd det, bare kan få et ørlite glimt av.
Jeg blir litt målløs og satt ut, og sier som Torunn over meg her (det var forresten hun som førte meg hit inn igjen idag): Vil så gjerne gi det noe fint, men….
Jeg mottok selv dette på min blogg i en tung tid:
Livsseilas
Når børa kjenns tyngre enn du kan bære
så sett deg kun rolig ned.
Lat tanke og hug finne kvile, bak attletne
augo- et sted.
Tenk deg at du er ei lita fjør
på duvande lifsens hav-
Lat straumane føre deg kvar helst dei vil
Vær viljelaus, veik og svak.
Du treng ikkje alltid å væra sterk
for livet går fram likavel.
Sjølv om ferda kan synast vill og vond
under himmel svart og tung.
Så skiftar det brått mellom solskinn og regn,
og etter ei natt kjem dag.
I stormen finns også styrken du treng,-
Den blir din, når det stilnar av.
“Tove Sjursen”
Jeg kommer tilbake…Med Bruce Springsteen Back in your arms again, ble det sterk kost for sjelen her nå;)
… og så kan du være glad for at du har evnen til å våge å smake på både sorgen og gleden.
Nå har du Stevie Wonder til gleden. Og så kan du prøve Dove sono i bei momenti fra Figaros bryllup når du bare vil gråte , til dine mørkeste netter. Og så kan du glede deg over å høre, fra oss med lengre fartstid i sorg, at nettene kommer til å bli lysere, og dagene mer og mer skinnende. Jeg ønsker deg en god sorg, og store og mange gleder.
Du skriv så godt, så meiningsfullt for alle dei som opplever sorg..
Du gir av deg sjølv midt i ein situasjon der alle berre skulle gi til deg…
Takk for at du deler..
Vil dele eit dikt som eg sjølv har skreve:
DET BLEI SÅ STILT ETTER DEG
Kvar gong du kom
slamra du med ytterdøra
og ropte:
”Hei, er du der?
Eg er heime no!”
No kjem du aldri
meir heim.
Får aldri høyre
ytterdøra slamre
og aldri meir
høyre stemma di rope.
Det blei så stilt etter deg.
Skreve etter ulykka ved Shetland 12.04.07
(Sigrid )
Tusen, tusen takk! Musikk og dikt er en gave. Jeg må innrømme at jeg smilte både over Stevie Wonder og Eva Mei som sang fra Figaros bryllup, om enn på litt forskjellige måter.
Når jeg leste du ville la det regne godhet over oss gråt jeg, Torunn. Vi er på Montebello nå, og jeg spurte Tina om hun syntes det var fint å møte så mange barn som hadde mistet mammaen eller pappaen sin. Å ja, svarte hun, men jeg synes så fryktelig synd på dem…
Jeg synes fryktelig synd på Steinar også. Å vite at han skulle dø og at jentene hans skulle gjennom så mye smerte uten at han kunne være der hos dem – det var nesten ikke til å holde ut.
I morgen kommer en samtale mellom meg og biskop Skjevesland, preses i den norske kirke, om helvete i Aftenposten. Det er tydelig at ikke alle har tillit til at Gud har like mye medlidenhet som vi har.
Tror du på Gud?
Har du en tillit til han at han har den medlidenhet du trenger?
Godt å høre at dere er på Montebello senteret nå. Håper du møter tillitsvekkende, trygge mennesker, som lar deg slippe taket…litte grann…
Et dikt av Hilde Domin, til deg:
Du finnes
Ditt sted er
der hvor øyne ser på deg
Der øyne møtes
oppstår du.
Holdt oppe av et rop,
bestandig den samme stemmen,
det synes bare å være èn
som alle roper med.
Du er i ferd med å falle,
men du faller ikke.
Øyne fanger deg opp.
Du finnes
fordi øyne vil ha deg,
ser på deg og sier
at du finnes.
Håper dagen vil bringe deg noe godt!
Smil fra Torunn
Så bra du fant glede i listen over fine ting! Jeg blir også lykkelig av tweeenbots, det gir meg håp for at folk er først og fremst allright og lar ikke små, smilende pappvesner trille ut foran biler når de går på tur alene.
Lykke til på mestringskurs med Montebello – jeg har riktignok ikke noe erfaring med sorgmestringskurs, men de er utviklet av de samme folka som har laget andre kurs jeg har vært deltager på, og de har vært veldig bra.
*klemmepå*
Kjære Gunn Hild!
Jeg synes at det er så leit at du går rundt og tenker på helvete og at du har hatt en helvetesangst i ryggmargen. Jeg skulle ønske at du kunne slippe dette. Du har nok.
Du har lest Bibelen og det står vel både om himmel og helvete der, og selv om du sier at du ikke tror så ligger det antagelig noe der – hva om det er en ond Gud på den andre siden. Jeg håper at du klarer å slippe dette.
Jeg tror ikke Gud er ond – jeg tror på en god Gud og jeg tror at han har forståelse for oss i alle situasjoner som vi kommer i.
Jeg tror at vi kan henvende oss til han i alle situasjoner og si det som det er. Får vi da noe svar?
Vi kan få styrke.
Jeg jobber ikke i den vitenskapleige verden – men det er vel påvist at en tro ofte kan være en hjelp i en vanskelig situasjon. En har en tillit til noe utenfor seg selv, en kan legge det hele i Guds hånd og vite at han er der om det går slik eller slik.
Noen kan synes at dette er en flukt fra det virkelige liv der det er så moderne å stå på egne ben, selvutvikling og å ta styringen selv.
Jeg tror ikke at det må være en motsetning.
Jeg tror på Gud men jeg opplever ikke det som noen flukt. Jeg fikk det fra barnsben av og har beholdt troen også gjennom vanskelige tider.
Lykke til Gunn Hild – jeg tror ikke at du er fordømt – heller ikke Steinar.
Tro på det gode – lev det gode liv -
du er nok en person som tenker en del (da også religion, helvete osv) – det er bra å tenke – men hvis det blir for mye grublerier osv om vanskelige ting så kan det være ødeleggende – -
Jeg ønsker deg gode dager med mye lys og varme!
Anne Marie
Hvis du liker Carmen må du se U-Carmen eKhayelitsha (Den norske versjonen heter bare Karmen i Khayelitsha tror jeg), herlig filmversjon fra Sør-Afrikas townships.
http://www.youtube.com/watch?v=JGNmxQJd3AI
Hei igjen – jeg fant ett klipp på youtube som jeg vil at du skal høre hvis du har tid og orker.Det er sårt og vakkert og deilig upretensiøst. Med ønsker om alt godt.
øh..her kommer det
http://www.youtube.com/watch?v=85ytCrJ_ygI
Hei!
Jeg vil bare si at jeg virkelig liker deg, Arachne. Du er en av de (blogg-)personene som gjør at jeg sliter med å nedlegge bloggen selv om jeg aldri har tid til å den lenger.
Det er ikke for ingen ting at de kaller det sosiale medier; man utvikler faktisk følelser for mennesker man aldri har møtt.
(Dette var vel ikke akkurat noe tips til en blessing, men det er i hvert fall oppmuntring å hente i det sosiale på nettet, synes jeg.)
Føler meg nesten som en snylter. Jeg kommer inn her og får en fin og klok tekst, flotte kommentarer – og blir et litt bedre menneske.
Lykke til på Montebello.
En stjerne jeg elsker for tiden. To, faktisk.
- Følelsen av bare føtter i duggvått gress. Det bringer tilbake barndomsår, da ting var litt lettere.
- Prestekraver. De er vakre, små bevis på at skjønnhet enda eksisterer, selv om motivene for at vi skal se den er borte.
Mylian
Et menneske | arachne.no // Jul 17, 2009 at 7:48 pm
[...] meg uten at det var noe som helst jeg kunne gjøre for det. Tenk deg meg og stripp meg for alle mine velsignelser. Tenk deg meg og min store fortvilelse og mine to forskrekkede barn – bare uten min trygge inntekt, [...]
Velsignelser 2 | arachne.no // Mar 10, 2010 at 9:52 pm
[...] sommer skrev jeg en post som het velsignelser hvor jeg ramset opp ting som fremdeles var mulig å holde fast på som gode. Nå er det en [...]