Denne helgen har vi igjen blitt minnet på hvilke grusomheter som begås mot jenter fordi de er jenter, og vi har igjen fått høre at løsningen er dialog. Dagsrevyen søndag fortalte om en kvinne på 18-20 år som ble sendt fra Norge til Somalia for å få kjønnsorganet skjært bort fordi hennes tilkommende mann ønsket det.
Vi hørte skrikene til en nydelig åtte-åring bli overhørt av voksne utstyrt med makt, barberblader og vilje til å skjære i hennes mest sensitive kroppsdeler.
Vi kan ikke gå i dialog med lemlestelse. Dialog er en forhandlingssituasjon der begge parter forsøker å forstå hverandre. På dette punkt har vår menneskelighet ingenting å gi.
Alt for mange ganger har hvite kvinners og menns medmenneskelighet blitt bortforklart som fremmedfrykt og fordommer mot en kultur vi ikke forstår. Sannheten er at den dypeste medmenneskelighet ligger i erkjennelsen av at det kunne rammet meg. Hudfarge og fødested er tilfeldigheter. Det kunne vært min søster, min venninne, min elskede, som ble utsatt for et hat mot kvinnekjønnet hun måtte leve med på sin kropp og sin sjel livet ut. Kanskje er det slik også.
Kjønnslemlestelse er ikke kultur, det er kvinnehat, uansett hvor gammelt hatet er og om det er kvinner selv som utøver det. Til nå har ingen i Norge blitt dømt for forbrytelsene. Nå får det snart være nok politisk pludder og handlingslammelse. Det vi trenger er offentlig påtale. Det grenser til kriminalitet i seg selv når det norske, politiske flertallet i fullt alvor synes det er verre med obligatorisk helsesjekk av jenters underliv enn det er å få skåret av kjønnsorganet uten bedøvelse.
La oss ikke bli enda flere som sitter på brystet til en jentunge som skriker og spør om ikke noen hører hennes smerteskrik.
Publisert i Aftenposten 27. juni
No related posts.
Related posts brought to you by Yet Another Related Posts Plugin.
Og selv om vi klarer å stoppe dette i Norge er det fortsatt et par millioner årlig som utsettes for det.