Følelser er ubegripelig primitive. Oppstått en gang lenge før Sokrates og Alice Miller og Bill Gates lærte oss å bli sofistikerte og reflekterte, produsert et sted bakerst i hjernen hvor forskjellene mellom mennesker og dyr er minimale – for å sikre at vi beskytter oss selv og våre nærmeste fra alt ondt og trives godt nok til å formere oss, begge deler i høyere tempo enn vi blir utryddet.
Vi var på graven i går. Femten minus. Småslitne unger som hadde kjøpt hjerter i falskt gull og falske blomster som pappa blir glad for – og dersom Steinar fremdeles er i stand til å se oss er jeg overbevist om at han har utviklet en bråkjærlighet for falskt gull og falske blomster og ekte, små hjerter som banker varmt i femten minus.
Jeg gjorde i alle fall det, selv om “gullet” vel må ryddes opp en gang når snøen går i det minste. Men pokker så brutalt det føles å vite at der ligger min elskede, eller kroppen hans, eller det som måtte være igjen av den…. For i mine primitive følelser der langt bak i min like primitive hjerne kjennes det enda verre at min alltid varme mann ligger ute i sprengkulden mens vi lager julehygge inne. Den lille gravlykten med sitt flakkende lys og usikre varighet gir ikke noe trøstefullt vern mot telen i jorden.
Enda godt at våre hjerter fremdeles er varme. For det er der Steinar bor. En jul i sorg behøver ikke bety en sørgelig jul så lenge vi ikke lar flammen inni oss brenne ut. Vi kan ta med våre døde i vår kjærlighet og vår julevarme. Den omsorgen og troen på livet som vi har fått av våre elskede kan vi ta med inn, Steinar finnes ikke lenger i graven, min kjærestes avdøde finnes ikke lenger i graven - de finnes i julens budskap om å ta vare på våre nærmeste.
For flammen kan brenne klarere og varmere for den som vet at julens hemmelighet ikke finnes i kjøpelyst og konkurranse, men i kjærlighet og takknemlighet. Og for følelsene er fremdeles en klem sterkere enn statistikk og modernitet. Og denne julen vil våre klemmer vare litt lenger, være litt hardere og ønsket om lykke og “en riktig god jul” litt inderligere – måtte dine også bli det!
Ha en riktig, riktig god jul!
No related posts.
Related posts brought to you by Yet Another Related Posts Plugin.
Dette var både vondt og fint å lese.
Jeg ønsker dere en gledelig, god og varm jul!
Så nydelig skrevet – og som Maja sier over; både vondt og fint på en gang.
Da jeg mistet min far forrige vinter, kan jeg huske at det var min første tanke etter begravelsen også; at det måtte være ubegripelig kaldt å ligge slik, uten mulighet til å kunne verne seg mot kulden. Denne følelsen ble ytterligere forsterket da jeg kom tilbake til leiligheten og så yndlingsjakken hans henge skjødesløst over en stolrygg. Så du er i alle fall ikke alene om å ha slike “primitive” tanker og følelser – de er nok dypt menneskelige og en del av sorgen over å ha mistet en nær og kjær.
Jeg har fulgt med denne bloggen lenge, men ikke lagt igjen kommentarer tidligere. Takk for åpenheten og motet du har vist ved å skrive om din egen sorgprosess (og også masse annet). Jeg håper du og dine får en god, varm og meningsfylt jul og et godt nytt år!
Eg ynskjer deg, jentene dine og kjæresten din ei fredeleg og fin jul, og eg sender tankar til Steinar som bur i dei varme hjarta.
Dette er så godt skrevet. Fint og vondt på sammen tid om en kan si det sånn .
Ønsker dere ei god jul !
Det er heldigvis plass til mye forskjellig samtidig i oss folk. Det går vel an å ha både en sørgelig og en gledelig jul på en gang? For deg blir det helt sikkert begge deler, og det er som det må være.
Heldigvis er gleden nesten alltid sterkere enn sorgen.
Du skriver alltid så godt, Gunn Hild. Ha en riktig god jul!
Du skriver så utrolig godt – ømt og mykt og trist på en gang. Ønsker deg og dine nærmeste en riktig god jul!
“En jul i sorg behøver ikke bety en sørgelig jul”. Den setningen skal jeg selv ta med meg i den første julen uten min mor. Takk, Gunn Hild, for at dine tanker og følelser du får ut gjennom tastaturet og ut på bloggen din gjør godt for så mange andre også.
Jeg ønsker deg, jentene dine og kjæresten din en riktig god jul med varme smil gjennom tårer.
Hilsen Vibeke
Det er en sanglinje som dukker opp i hodet mitt når jeg leser det du skriver – av Karoline Krüger tror jeg – “Hun er en av de som våker ved flammen ..”. Det er så utrolig bra at du fortsetter å puste på flammen – både din egen, barna dines og Steinars. Og at du deler det med oss. Det er mer enn vi kan forvente, men vi takker. Og ønsker en riktig, riktig god jul tilbake!
Har lest litt i bloggen for første gang – etter at jeg klikket meg inn fra kåringen av digitale superheltinner. Dette er bloggen jeg lette etter for 5 år siden da jeg opplevde det samme. Utrolig gode beskrivelser av alle merkelige og normale følelser som dukker opp i en slik prosess. Og det er helt sant at når det værste har skjedd – da er det viktig å finne det gode. Tusen takk!! Ønsker dere en riktig god jul og et FLOTT nytt år!
“Hver gledestund du fikk på jord, betales må med sorg”, sa Bjørnstjerne Bjørnson.
Det skal visst ikke være gratis å elske heller.
Riktig god jul til dere!
Du beskriver så varmt, vakkert, sart og trøstende.
Ønsker deg en varm og god jul!
Veldig fint skrevet, sant og ekte. Ønsker deg og dine en varm og god jul, og et flott nytt år.
Du er så flink og sterk og jeg beundrer deg, og jeg har tenkt å si det så mange ganger. Det er så viktig at noen skriver disse tingene, slik at andre som går gjennom det får vite at de ikke er alene. Jeg håper at du hadde en fin jul hvor sorgen over det som var ikke overskygget gleden over det som er.