Jeg har i år havnet på andreplass i den årlige Tordenbloggen, bloggernes egen kåring av beste blogg. Det er en kjempeære. Av 296 nominerte og med over 70 bloggere i juryen betyr det mye at bloggen min har gjort et så stort inntrykk på mange.
Men ekstra mye inntrykk har det gjort at jeg får stå sammen med Regine om en ny åpenhet omkring kreft, sorg og død. Viktigere enn utmerkelser og vurderinger er tilbakemeldinger jeg får fra mennesker som står midt oppi eller har kjempet seg gjennom et møte med dette store som gjør oss alle så små og sårbare – døden. Døden burde gi oss medlidenhet med hverandre, sa Steinar. Og jeg skulle virkelig ønske at også et bittelite møte med døden gjennom en personlig blogg kunne gitt oss mer medlidenhet med hverandre. Gjøre oss litt mer opptatt av menneskene bak fasadene, hva de egentlig føler og tenker bak sine mer eller mindre vellykkede masker. Gjøre oss litt mer oppmerksomme på hva vi og våre nærmeste betyr for hverandre.
Men døden kommer ikke alltid uanmeldt. Jeg har kjent på lysten til å avslutte mitt eget liv selv. Tenkt tanken til endes og vel så det at jeg er bare til plage, at ingen egentlig er glad i meg, at jeg bare tar opp plass – alt for mye plass, tenkte jeg da. Og jeg klarer ikke la være å tenke tanken, at hvis litt flere ungdommer hadde fått et litt sterkere fundament i troen på livet og troen på kjærligheten, ikke bare den romantiske, altoppslukende sorten, men den som handler om en plass i et fellesskap der vi gjør hverandres liv viktige – så hadde de stått sterkere rustet når døden banket på. Og kanskje hadde litt flere gjort som meg, valgt livet da det blåste som verst. Og det gjelder enten man kjenner lengsel eller fortvilelse overfor dødens totale makt.
Den støtte Regine fikk og de følelsene bloggen hennes vekker burde gi mange noe å tenke på. Det var ikke hennes suverenitet som vekket vår medlidenhet og kjærlighet, men hennes sårbarhet og åpenhet. Særlig nå i julen blir forskjellen mellom konkurranse om mest og best, og ekte varme, tydelig og grell. Regine feiret jul med familien 26. november fordi de skjønte at hun trolig ikke ville leve til jul. Det eneste som manglet var gaver, men det er ikke det julen handler om, skriver hun.
De ansvarlige for Tordenbloggen i år, Saccarina og Hjorten, besluttet i år at pengene skulle gå til Kreftforeningen som en markering av hvor stor inntrykk Regine, men også min historie, har gjort. Også det rører meg. Kreftforeningen utfører et fantastisk arbeid. Da Steinar var syk kunne jeg ringe Krefttelefonen, de har informative nettsider om å leve med kreft og dø med kreft. To ganger har jeg og jentene vært på kurs i regi av Kreftforeningen. Der har vi fått undervisning om sorg, vi har fått møte likesinnede og der var jeg så heldig å møte en så likesinnet at vi ble glad i hverandre.
Ha en ordentlig god jul, og fortell noen du bryr deg om at du gjør det – og si det gjerne to ganger…
PS Her er forresten topp ti-listen:
No related posts.
Related posts brought to you by Yet Another Related Posts Plugin.
Først: Gratulerer,vel fortjent!
Jeg selv tenkte aldri på å ta livet mitt i ungdommen,for jeg var vettskremt av helveteslæren. Men de følelsene du beskriver kjenner jeg igjen, og jeg ser at dette er grunnproblemet til mange av bloggerne med alvorlige,sjelelige problemer også. De føler at de “tar for mye plass” dvs. at de egentlig ikke har verdi,og derfor ikke har rett til å eksistere.
Hvis vi kunne lykkes i å overbevise alle om at de har egenverdi som personer, ville nok legemiddelindustrien bli alvorlig bekymret.
Mange av disse problemene er spesielle, men jeg tror moderne mennesker har et generelt problem også. Vi har nesten ikke forandret oss genetisk siden steinalderen,og da levde menneskene i grupper på 50-100 individer. Vi mennesker er tilpasningsdyktige, men det å bryte med vår grunnleggende natur går på bekostning av tilfredshet og livslykke. Jeg tror vi ettehvert må begynne å organisere samfunnet slik at vi arbeider sammen i grupper mot felles mål, og på den måten finner mening i tilværelsen.
Kjære deg. Gratulerer med utmerkelsen. Den er deg så vel undt. Og du er i godt selskap.
Jeg er så glad for at du skriver om kreft, død og sorg. Men jeg er ennå mer glad for at du også skriver om helt andre ting. Det gjør at død og sorg får en mer naturlig plass i livet. Jeg er overbevist om at åpenhet og snakk om kreft og død, gjør at det blir mindre ensomt å være kreftsyk – og å dø.
Takk for at du gjør livet mer levelig – både i solskinn og i regnvær. For “livet består ikke av å vente ut stormene. Det handler om å lære seg å danse i regnet.”
Og så må jeg bare korrigere deg litt: Regine og familien feiret ikke den 26. nov, men den 24. De feiret 24. …ember, samtidig med oss, og etter oppskrift fra Idas Dans
Ha en riktig god jul!
Juleklem fra meg
Gratulerer med velfortjent plassering. Jeg er en av dem som oppdaget bloggen din først i det siste, men den har allerede gitt meg mye. Jeg er glad for at det ser ut til at det også gir deg mye å skrive. I møte med alvorlig sykdom og død stiller vi alle til kort. Da er det godt å ha noen å hvile tankene hos.
Gratulere så mye . Kan ikke si annet enn at det er vel fortjent.
Flott at det finnes noen som sette ord på slike vansklige tema som sykdom og død.
Tror det kan bli mindre tabubelagt , når vi begynnerå sette ord på det og bli mer åpne om disse litt vonde og vansklige tingene.
Håper dere har hatt en fin julefeiring så langt.
Ønsker deg og dine et riktigt godt nyttår !!!
Gratulerer med utmerkelsen!
Ja, si til de du er glad i at du ER det. Det fleste sliter med å si det høyt, men synes det er litt enklere i julen, for da er det mer “normalt” å si hyggelige ting til hverandre. Folk er rare!
Det er VIKTIG å snakke om de viktige tingene, og her er din blogg en viktig “bidragsyter”. Så; dette er en vel fortjent utmerkelse, det synes jeg virkelig. Ha en fortsatt god jul og et riktig godt 2010.
(siden det er jul, og man skal være hyggelig, har jeg skrevet denne meldingen på bokmål).
Gratulerer! Jeg leser deg på det jevne, og opplever at kvaliteten er litt opp og ned på innleggenen dine – MEN du skal ha skryt for å være bånn ærlig og rett fram, og det er en verdi i seg selv! Heldigvis er det slik at tiden flyter av seg selv, vi trenger ikke skyve den fremover. Og dermed kommer også tankene og ordene i relasjon til tiden – og jeg synes det er meningsfullt å følge deg gjennom tid og over tid. Tiden leger ikke alle sår, men legger et vennlig, glemselsens slør som vi trenger, over de vonde tingene…
Ha et riktig godt nyttår!
Gratulerer så mye med 2.plassen!
Jeg så deg på GMN i dag og ble så imponert over måten du ordla deg på. I tillegg så ble jeg fasinert over ærligheten din. Jeg fikk inntrykk av at du handler og sier de tingene vi andre føler og mener men ikke tørr og si fordi vi tror det er tabu..
Lykke til videre!