I sommer skrev jeg en post som het velsignelser hvor jeg ramset opp ting som fremdeles var mulig å holde fast på som gode. Nå er det en atskillig enklere øvelse enn det var da, men jeg tror det er ubegripelig sunt å gjøre det. Ta en opptelling over hvilke ting som fortsatt er gode. For de finnes fremdeles. Selv etter at tragiske ting skjer så skinner solen av og til, sommerfugler er like vakre, det finnes fortsatt gode mennesker – det er bare vi som har problemer med å få øye på dem, og kanskje enda større problemer med å sette pris på dem. Det kan være fordi vi er så oppslukt av det som er dårlig i livet vårt – hvor urettferdig livet har vært mot oss. Problemet er bare at da lar vi det onde seire. For mitt vedkommende vet jeg i alle fall at det er nok å sørge over Steinar, jeg vil ikke måtte sørge over mitt eget tapte liv og mine egne tapte muligheter i tillegg. Eller mine barns tapte lykke for den del.
Og vi har et valg. Jeg hadde Gunnhild Corwin på besøk i dag, og jeg har ofte tenkt at det eneste som er verre enn å miste ektefellen må være å miste et barn. Men selv i den situasjonen foretok hun et valg – hun valgte livet. Hun valgte å fortsette å glede seg over solskinnet, slik jeg også har gjort. Det fjerner jo ikke sorgen, men det gjør at den ikke blir enerådende.
Og et viktig punkt til – takknemlighet og glede er smittende og attraktivt. I tillegg til at du klarer å se de gode tingene som allerede finnes i livet ditt vil mest sannsynlig flere gode ting skje. Bitterhet er ikke noe som får omgivelsene til å øse vennlighet din vei.
Jeg leste et engelsk dikt en gang der en setning brant seg fast i meg fordi jeg slet så tungt på den tiden (på norsk her) Lån meg ditt håp for en liten stund, det virker som om jeg har lagt mitt fra meg et sted hvor jeg ikke kan finne det. Her er mitt håp. Her en mine velsignelser (det er forresten et ord fra den religiøse lingoen jeg ellers har lagt bak meg som jeg fortsatt digger):
1. Det er blitt mye lettere å finne gode ting i livet mitt
2. Jeg klarer å se på barna mine med en overflod av gode følelser der jeg før var så sliten og oppslukt av sorgen at jeg var mest takknemlig for barnevakten (som jeg fortsatt trenger, men ikke like krampaktig)
3. Jeg har kommet tilbake til jobb og alle var like vennligsinnede som jeg forventet
4. NAV har ikke drevet meg fullstendig fra vettet, jeg klarer fortsatt å le
5. Jeg klarer fortsatt å le! (at jeg fremdeles ler høyest og ikke helt sjeldent av ganske upassende ting får jeg bare håpe folk bærer over med)
6. I dag var det vår da jeg var ute og løp med en god venninne
7. Yoga er en gave
8. Jeg fikk dra på stressmestringskurs i regi av jobben, og det er så deilig å være konstruktiv i forhold til egen livskvalitet
9. Jeg har ingen smerter noe sted (jeg hadde bekkenløsning med konstante smerter i to år fra jeg var gravid, og det er en daglig lykke å være kvitt)
10. Jeg har en skjønn kjæreste som er ordentlig glad i meg
11. Jeg har påskeliljer i vinduskarmen 
12. Jeg orket å henge opp bildene som hang på veggene før, men som har stått på loftet frem til nå fordi de minnet meg for mye om Steinar og døden. Det ble noen tårer da jeg hentet dem ned, men jeg tror jeg er sterk nok nå.
13. Jeg sendte inn et fullt manus til deadline slik jeg lovet, da kommer jeg helt sikkert til å klare redigeringene også (det går an å bekymre seg utrolig mye i forkant for ting som viser seg å gå når man må, det burde jeg snart lære litt av)
14. Jeg har kjøpt vinskap til lagringsviner (som riktignok fremdeles er tomt og ikke i vater) fordi jeg tror det blir mange ting å feire i fremtiden
15. Jeg har gode minne fra ekteskapet som tok slutt, jeg tror tross alt det er bedre å miste sin store kjærlighet enn en som har fratatt meg gnisten
16. Jeg har supplert de stripete koppene med blomster med kopper med budskap som: We can’t both be gorgeous, it’s either me or the house og I’m so bloody blonde sometimes og jeg fant til og med kruset Queen of fucking everything
15. Dere! Det er ganske ofte jeg har latt tårene strømme fritt over deres engasjement, raushet og støtte. Jeg har tro på verden med sånne som dere i den!
16. Forslag? Vi trenger å dele gode ting.
Jeg fikk melding fra en kvinne som sa at hun ikke syntes synd på meg, hun misunte meg heller den kjærligheten jeg har fått og den kjærligheten jeg nå får. Jeg forstår det, og jeg ber ikke om at noen skal synes synd på meg. Det er ikke derfor jeg deler. Jeg håper det jeg skriver tvert i mot skal være til litt inspirasjon. Ja, vi har opplevd brutale og fryktelige ting, og jeg gråter fremdeles når jeg skriver det, når jeg tenker på Steinar, men akkurat den sorgen er min og den skal jeg greie å bære. Men det at jeg har opplevd dette har samtidig gjort at jeg setter så uendelig pris på livet. Hvis jeg på noen måte kunne formidle det slik at noen kan lære noe av det samme som jeg og mange andre som har tapt noen har lært, bare uten å måtte miste noen først, så ville det vært verdifullt.
No related posts.
Related posts brought to you by Yet Another Related Posts Plugin.
Hei Gunnhild!
Du har vært en fantastisk inspirasjon for meg. Jeg mistet min bror da jeg var 17 og en samboer da jeg var 26, begge i selvmord. Jeg har i alle år slitt med manglende livslyst, men har de siste årene funnet tilbake til gleden livet, selv om sorgen ikke har forsvunnet. Jeg har fulgt bloggen din siden Steinar ble syk (han var helten min!) og er veldig imponert over måten du har håndtert din sorg på. Tusen takk for at du er så ærlig og åpen.
Tusen takk skal du ha for din inspirasjon. Jeg heier på deg! håper alt bare går bedre og bedre for deg og at du opplever masse digg i livet!
Jeg utleverer meg selv i Leve-bilaget til Aftenposten på lørdag og håper at også jeg kan bidra til å hjelpe noen som måtte trenge det.
Beklager at jeg skrev navnet ditt feil, Gunn Hild.
Klem til deg Pernille!
Helt i orden! Gleder meg til å lese!
Nydelig skrevet og til ettertanke.
Og forresten en nydelig blogg som jeg nettopp har oppdaget
Tusen takk!
Å du er en blomst og viser oss alle hvordan motstand og sorg også kan ses som en gitt mulighet til å vise livsmot og styrke.
Din optimisme og lyse sinn er vakkert og dine to småjenter må jo være helt fantastiske som har to så skjønne foreldre å “slektes på”.
Man trenger ikke å gå lenge i en hvilken som helst norsk by før man gis et perspektiv som gjør det enkelt å lage en liste som er uendelig lang. (*jeg har et hjem, * jeg har god helse og er ikke medikamentavhengig, * jeg har jobb,* jeg har utdannelse,) de er overalt disse ulykksalige skjebnene, så unge mange av dem. Får ikke du også avogtil lyst til å følge etter noen av dem, prøve å se hva som gjør at unge mennesker mister kontrollen over livet sitt og glir inn i rusen? Ops dette var helt på siden men det er jo så opprørende at unge mennesker robbes for livets velsignelser og tilslutt står nakne i livet.
Igjen takk for at du skriver blogg, det er en fryd å følge den!
Jeg tror det er veldig mange grunner til at unge mister kontrollen over livet sitt, men jeg tror en av dem er at foreldrene deres ikke har kontrollen over sitt eget liv og ikke lærer barna sine det heller. Det å ha kontrollen over sitt eget liv er mer enn å la være å ruse seg, det er å ta ansvar for seg selv. Hvis jeg lar meg styre av uheldige omstendigheter, av negative følelser, av andre mennesker – da blir det veldig vanskelig å lære barna mine at de selv har frihet til å velge sitt eget liv og sine egne muligheter. Jeg sier ikke at det er lett eller at man bare kan velge bort å ha det vanskelig eller oppleve dårlige ting, men vi som er voksne har et ansvar for å utøve den friheten vi har i en retning som gagner oss selv og våre barn. For barn har ikke den muligheten vi har, ungdommer er kanskje bare i startfasen til å lære når vi gir dem opp…
Men ja, de fleste av oss burde kunne lage en ganske solid takknemlighetsliste!
Å, dette trengte eg akkurat no. Eg skal samle krefter og lage mi eiga liste.
I dag har eg ein ryddedag, prøver å få orden i huset etter at han som rydda mest flytta ut. Eg føler meg litt i limbo, men vonar det rettar seg.
Og ja, eg er som ho som skreiv til deg litt misunneleg på den kjærleiken du opplever no. Men du veit eg unner deg den og.
I min leilighet er det stort sett kaos etter at han som ryddet mest forsvant. Det kan ta litt tid å øve seg på det. Samtidig går det jo an å se på det som en frihet også.
Friheten til å rote uten at noen maser. Friheten til å ta ansvar når jeg selv vil…
Nei, det var faktisk ikke deg jeg tenkte på selv om jeg husker du skrev noe av det samme, men ikke i samme form. For ja, jeg tror du unner meg det gode. På samme måte som jeg unner deg den helt store kjærligheten nå!
Nei, hun jeg tenkte på følte jeg nesten var litt skuffet. Her hadde hun investert mye følelser i meg fordi hun også hadde opplevd så store tap, og så sviktet jeg henne nærmest (hun sa ikke det, men jeg tror følelsen ligner) når jeg gikk hen og fikk det bedre så raskt. Jeg forlot den båten vi begge satt i, og jeg påstår hardnakket at alle båter er ikke verdt å sitte for lenge i… Det blir litt som når en av gutta på gølvet bryter akkorden og blir formann.
Jeg skal være den første til å innrømme at jeg har hatt utrolig flaks. Mads var den ene av to menn på det sorgmestringskurset hvor jeg traff ham, og vi var femten damer. Samtidig tror jeg at det er en viljeshandling å si at jeg har hatt flaks. I min situasjon hadde det vært mest friksjonsfritt å være bitter over hva jeg mistet i stedet for å føle takknemlighet for det jeg har fått. Og da ser du, er det ikke like sikkert at jeg ville fått det heller…
Det er herlig at du bruker ordet “flaks” i en slik sammenheng. Det sier veldig mye om deg, hvordan du er og hvordan du tenker. “Jeg skal være den første til å innrømme at jeg har hatt utrolig flaks”. Man har alltid et valg, som du sier (eller som jeg tror du mener, hehe). Du kan velge slik eller slik. Noen vil si, dersom de brekker en fot, for eksempel, at “jeg hadde en forferdelig en uflaks!”. Jeg tipper du ville sagt at “jeg hadde kjempeflaks som ikke brakk ryggen!”.
Jeg ble glad da jeg leste at du trolig har funnet en god/bedre tittel på boken din, for jeg skrev jo at jeg skulle finne en veldig god en til deg, noe jeg ikke gjorde. Jeg er med andre ord ikke til å stole på i det hele tatt.
Du er morsom Gjendine!
Det er morsomt å lese dine innlegg (humor)!
Når det gjelder å være heldig å finne en partner som en kan ha det bra med så kan det være flaks! Noen har flaks og andre har det ikke! Men det er vel også på en måte tilfeldigheter – hvor en er – - – er en på riktig sted til riktig tid? Noen er det – - – andre er det ikke – – -
Gunn hild!
Jeg unner deg, fra dypet av mitt hjerte, at du har nå funnet kjærligheten på nytt. Tenk så uransaklig skjebnens veier kan være? Den både gir og tar. Den tok fra deg din Steiner, men gav deg din Mads. Er det ikke forunderlig?
Det er også fint å lese at du har truffet Gunnhild, dere to hadde nok mer enn nok å snakke om. Når det verste rammet dere, valgte dere likevel livet. Dere ga ikke opp, la dere ikke rett ned – selv om det føltes til tider nesten umulig og forsette. Det beundrer jeg dere begge for.
Jeg har sagt det før, men en god ting, kan aldri sies for ofte. Det skal bli en sann fornøyelse å lese boken din. Visst vil det bli sterk, trist og gripende – men også fylt med kjærlighet, nærhet, gode dager, varme… ettertid.
Og en flott liste over ting å glede seg over i livet. En slik liste burde alle mennesker sette seg ned å skrive. MINST en gang i uken. Kanskje det gjør det litt lettere å fokusere på de gode tingene, ikke bare de dårlige? Som ofte skyller over hverandre, som ringer i vann.
Ønsker deg en alle tiders helg!
Godklem=)
Takk skal du ha, Sindre!
Håper det blir en bra helg for deg også!
Gunnhild er både klok og humørfylt, det er en bra kombinasjon!
Heldigvis tror jeg ikke på skjebnen, men jeg tror på å utnytte de mulighetene livet gir, og lete etter dem som ikke er så lette å få øye på.
Vi var på sorggruppe i går så jeg er ganske knekt akkurat nå, men jeg tror på at helgen skal gjøre alt bedre igjen.
Takk for din åpenhet og at du deler.
Det er så mye i det du skriver, det er virklig tid for ettertanke.
Unner deg og dine alt godt !!!!!!
Tusen, tusen takk! Jeg håper ettertanken din fører til at du får lyst til å feire og gjøre noe ordentlig koselig i helgen!
Denne bloggen er en velsignelse:-)
Takk, det var virkelig vakkert sagt!
Du har så rett. Jeg har kjempet mot depresjonens mørke tanker i snart et år nå, og det å øve seg på å se de vakre, fine og gode tingene i livet, det hjelper faktisk, til en viss grad i alle fall.
Jeg ville bare fylle på med flere gode ting.
De har desverre bare facebook gruppe, men du får ett greit inntrykk alikevell:
Dette er en forlengelse av punkt 16. Jeg er veldig veldig glad i disse kalenderene
http://www.facebook.com/group.php?gid=29685963137
Absolutt en god ting!