Ole Jørgen Anfindsen, mannen bak bloggen Honest Thinking, har skrevet bok. Jeg orker ikke lese den. Dessverre orket jeg å lese om den i Aftenposten i går. Og om at Anfindsen bekymrer seg for at vi lar andre raser med lavere intelligens bli politi og sånt.
Jeg ønsker meg ikke noen debatt om rase i det hele tatt men siden jeg er i drømmemodus for tiden (lurer på om det er allergimedisinen som tar knekken på meg, går rundt i halvsøvne), så tillater jeg meg å drømme om alternative debatter. Som rase og sjarm for eksempel.
Eller nei, jeg orker ikke ha med rase i drømmene mine engang. Men i min alternative fremtidsvisjon tror jeg langt mer på vennlighet enn på medlemskap i Mensa. Anfindsens selvsikre rasetro har i alle fall ikke noe å gjøre i politiet.
Jeg drømmer om at vi skulle oppvurdere gavmildhet og gjestfrihet. Humor. Evnen til å få folk til å åpne seg opp og dele fortellingene sine.
Kan vi ikke ta en pause i alt dette konkurransehysteriet der alt skal måles og veies? Inntelligens koblet med varme og humor er en gave til oss alle. Intelligens koblet til mennesker som synes det er greit å trampe på andre er bare skremmende. Slike mennesker burde i alle fall ikke få lov til å leve i troen på at de er overlegne trivelige mennesker som er med på å gjøre vår tid på jorden hyggeligere.
Jeg skal ikke på noen måte undervurdere intelligens her. Jeg vil selvfølgelig foretrekke smartest mulig kreftforskere. Om de samtidig er morsomme er det et pluss for menneskene rundt dem, men ikke nødvendigvis for kreftmedisinen. Heldigvis rekrutterer man ikke forskere etter hudfarge ettersom de færreste av oss ville hatt noe videre å bidra med i den retningen selv med aldeles nydelige stamtavler. Vi kan heller ikke lage TVer eller mikrobølgeovner. Jeg er glad noen har gjort det for oss.
Jeg skulle også ønske våre folkevalgte var hakket smartere enn gjennomsnittet ettersom de skal behandle ubegripelig mye mer informasjon enn gjennomsnittet og trekke slutninger fra det som i alle fall i teorien skal være til beste for flest mulig - men det hjelper jo ikke hvis de ikke er snille. Så barnslig enkelt er det i virkeligheten også, ikke bare i oppdragelsen. Intelligens er bare én av veldig mange fassetter ved et menneske, og bare i få situasjoner den aller viktigste.
Akkurat det skulle jeg ønske vi var smarte nok til å skjønne…
No related posts.
Related posts brought to you by Yet Another Related Posts Plugin.
Det er viktig med sosial intelligens – og intelligens uten omtanke for andre kan være farlig!
Anfindsen – som omtrent alle som har deltatt i “Hjernevaskdebatten” avslører seg: De forstår ikke hva en IQ er for noe. Andfinsen (og hans meningsfeller) nok mer enn de fleste.
IQ er et konstruert mål som først og fremst forutsier noe om hvor godt et individ vil komme til å gjøre det i et gitt samfunn. Gjennomsnitten av IQ er 100.
Det vil si at når noen hevder at IQ i Norge har økt, så er det tull. Det er testene som ikke er kalibrert, standardisert …
Det er tull å sammenligne mennesker fra forskjellige samfunn, fordi gode IQ-tester må lages slik at de gir en gjennomsnitt på 100 (etc.)
Men – det vi vet noe om (for eksempel Pinker, selv om han var klippet kort i “Hjernevask”) er at sosiale forhold, kosthold etc. kan føre til IQ-forskjeller innen tilsynelatende like samfunn.
Det vet vi fordi:
Når en “utgruppe” (som nyere immigranter til USA) blir skikkelig integrert, så “får de” (=etterkommerne) en normal IQ-fordeling.
Pinker sier også (og det ble vel tatt med i “Hjernevask”?) at det IQ-tester måler er evnen til å greie seg i et samfunn som det moderne, vestlige.
Det _må_ være sånn når det er “vi” som lager testene. De er laga sånn. Andfinsen trekker konklusjoner ut fra en antakelse om at det finnes noe fast som kalles intelligens (noe som godt kan være tilfelle) _og_ at dette enkelt kan uttrykkes ved IQ, eller enda mer vilt, med visse deltesters råskåre.
Som et lite tillegg: Det kan godt hende det er noe som kan/bør kalles emosjonell intelligens. (Og jeg har noen ideer om forhold som med fordel kunne inkluderes i normal IQ-testing.)
Men:
Det finnes ingen ting som heter EQ, som mange snakker om.
Smarte Anne Marie som _ikke_ gjør det.
Jeg har skrevet litt om det her.
http://www.forskning.no/artikler/2008/april/179060