Jeg er kjempetilhenger. Simpelthen fordi de homofile finnes, og verden er heldigvis ikke lenger sånn at man bare kan ignorere alt og alle man ikke liker og satse på at skamfølelsen deres skal holde dem borte fra oss for alltid amen. Jeg vokste opp uten å kjenne noen homofile. Mine mentale bilder av dem bestod av en blanding av historien om Sodoma og Gomorra og bilder av gay-parade. Jeg trodde de ikke eide skamfølelse eller moral, at de ikke brydde seg om gud, at de var en trussel mot familien. Og dette barnslige bildet klarte jeg egentlig å beholde gjennom hele ungdomstiden i fravær av noen homofile som kunne korrigere det. Det bare lå der og samlet støv.
Jeg husker jeg ble ganske paff da jeg første gang traff en homofil i Oslo. Han sto med rødt forkle (i sitt eget kjøkken) og lurte på om jeg ville ha vafler. Vafler? Fra en homo? Var ikke det litt prosaisk? De var ganske gode. Og jeg oppdaget rimlig kjapt at homofile er helt vanlige mennesker som blir glad og lei seg, som sliter med akkurat de samme tingene som alle andre sliter med, som forsøker å være gode, som trenger rollemodeller og venner, som kan lære meg noe og lære noe av meg.
Bortsett fra at noen av dem sliter litt mer. De opplever seg som fremmede i sin egen verden, noen holder hemmeligheter i sin egen familie eller sin egen menighet. Flere ønsker å ta livet av seg.
Fordi verken de eller vi har forstått at vi er alle mennesker. Vi er ikke like, men vi deler denne kloden et gnistrende øyeblikk mellom død og død. Vi burde stå sammen. Vi burde trøste hverandre. Vi burde gråte og le sammen og tralle en trall i om noen elsker noen av samme eller motsatt kjønn, svarte elelr hvite, om de har lyst til å kle seg i kjole eller bukse, danse eller spille tuba eller analysere finanser – og vi burde fortelle hverandre eventyr der vi lar hverandre være helt på omgang. Fordi det er en mulighet vi alle har.
Eventyr handler om helter fordi de skal lære oss noe, inspirere oss i kampen mot det onde. Og det onde i våre dager, det som virkelig truer oss selv i vår rolige del av verden, er vår manglende raushet mot mennesker som er annerledes enn oss selv. For samfunnet blir stadig mer mangfoldig, og det må vi klare å forholde oss til. Jeg liker virkelig ikke hijab, men jeg ønsker ved gud at mine barn skal høre historier der en kvinne med hijab er helten fordi jeg vil at de skal se at hun er et menneske som meg og som dem.
Barn griper dette kjempefort. Fortell et barn at to kvinner kan forelske seg i hverandre og de sier: “Hva? Er det sant? Javel. Og ferdig med det.” Eller at noen tror på gud eller reinkarnasjon eller engler. De har litt vanskeligere for å forstå at noen snille mennesker tror på helvete, men de aksepterer det også.
Jeg antar at det er det de er redde for som ikke vil ha homoeventyr i barnehagen. “Tenk hvis barna tror det er greit å være homofil! Tenk hvis de ikke tror meg når jeg forteller at det er syndig og skittent og galt!” Moral bør ha sterkere argumnter enn fortielse og skambelegging. Eller kanskje de tenker at deres ungen kommer til å bli homofile av det. Hvis det hadde vært så enkelt hadde vi vel ikke hatt noen homofile ettersom det til nå bare har blitt servert heteroeventyr i barnehagene…
No related posts.
Related posts brought to you by Yet Another Related Posts Plugin.
Homoeventyr i barnehagen | arachne.no // May 27, 2010 at 5:19 pm
[...] 27th, 2010 · No Comments · [...]
http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat6/thread58673/
Vel, jeg er enig i at de homofile er helt vanlige mennesker osv. Og om mine unger skulle vise seg å være homofile ville det vært mitt minste problem.
Allikevel synes jeg det er drøyt å servere homofile eventyr i barnehagene. Er selv lærer og sånt synes jeg passer bedre inn i skolen.
Jeg mener dette kan være forvirrende , og sant og si synes jeg ikke at man gjør de homofile noen tjeneste heller ved å lese homofile eventyr i barnehagene. Dette blir etter mitt syn, rimelig teit.
Carina
Det var veldig lite saklig. Hvorfor er det teit og hvorfor synes du sant og si ikke at det gjør de homofile noen tjeneste? (Og hvorfor skulle ventyrene gjøre dem en tjeneste? Er hetero-eventyr en tjeneste mot heteroer eller er det gode historier?)
Har du opplevd noen barn som blir forvirret av homofile? Mine er det i alle fall ikke. Ikke noen av dem jeg kjenner heller. De forklarer fort og greit hvis noen måtte lure at de aller fleste har lyst til å gifte seg med en som er motsatt, men noen ar lyst til å gifte seg med noen som er samme.
Barn i barnehagen lurer stort sett ikke på noe med sex eller forplantning i forhold til homofili. En prins som ville gifte seg med en prins ville ikke forvirret dem noe i det hele tatt. Jeg tror ikke en gang at de ville sett det som noe poeng med historien, i motsetning til større barn på skolen som ville suge opp æsj-følelsen fra omgivelsene. Barn på barnehagen ville tatt poenget, at prinsen måtte overvinne farer før han vant kjærligheten.
Jeg synes overhodet ikke det vil være “drøyt” som Carina skriver, å lese eventyr med homofil vri i barnehagene. Hva menes med “drøyt” i denne sammenhengen?
Jeg kjenner en femåring som tegnet to prinsesser da to kvinner jeg kjenner skulle gifte seg. Barna tar poenget lett som bare det!
Nina
Sitert;
“Barn griper dette kjempefort. Fortell et barn at to kvinner kan forelske seg i hverandre og de sier: “Hva? Er det sant? Javel. Og ferdig med det.” ”
Nettopp dette er hovedargumentet mitt for at det siste barna trenger er en videre utdypning på bakgrunn i form av homoeventyr da de er godt fornøyd med et enkelt bekreftende svar.
Prøv å les homoeventyr for barn i bhg på Oslo øst som utelukkende er av innvandrerbakgrunn med muslimske foreldre og særdeles dårlig forståelse av norsk. Vi har enorme utfordringer og må kjempe hver dag for å tilfredstille barnas hverdag på helt andre mye viktigere plan enn å drive homokamp i barnehagen. Desverre!
Dessuten så nekter unga feks å tegne to prinser som gifter seg og arver halve kongeriket. Dette er utprøvd og særdeles mislykket da barna føler det unaturlig og nekter å vedkjenne seg det.
-barnehageansatt
Nei, de er kanskje indoktrinert tidlig og hardt hjemmefra. Jeg mener forresten ikke at man skal drive homokamp, bare fortelle masse forskjellige eventyr, også med homo aktører. Og kanskje vil litt refleksjon rundt det å være annerledes bli liggende et sted i underbevisstheten hos dem som kommer til å føle seg annerledes en del ganger i løpet av et liv i Norge.
Eventyr forandrer ikke nødvendigvis verden. At barnehagebarn blir fortalt at verden er mangfoldig og at det er i orden, burde likevel sees på som et gode.
Spennende å høre at barna ikke vil tegne to prinser når de åpenbart er tilbøyelige til å tegne to prinsesser!
Det er dessuten sikkert mulig å lage homoeventyr på urdu også, slik at også barna på østkanten kan ta del i dette
Nina
Eventyr er eventyr fordi de er eventyrlige historier som vinner gjenklang i hjertene til barn og voksne. Dessverre går det ikke an å vedta politiske eventyr, uansett hvor mye vi måtte ønske det. Det blir bare som de “søndagsskolehistoriene” jeg selv leste som barn. Tror du ikke at jeg gjennomskuet dem? Eller de politisk korrekte barnebøkene for 20 år siden som skulle avtraumatisere de stakkars skilsmissebarna. De gjennomskuet det sikkert de også. Eventyrene kommer når våre liv er klar for det. I mellomtiden kan vi jo forsøke å gå foran med et godt eksempel, og ikke formidle vemmelse over den måten andre folk innretter sine liv på, så sant deres innretning ikke omfatter vold og overgrep. Andre folks sexliv har vi vel strengt tatt ikke noe med.
Jeg synes ikke vi skal drive politisk kamp på barnehagen, jeg synes vi skal lese litterært gode eventyr for barna. Jeg vet ikke hvem du regner som skal være klare, men jeg er overbevist om at det finnes mange homofile som er klare for fine eventyr som ikke er ment som avtraumatisering eller noe, bare det du så vakkert kaller eventyrlige historier som vinner gjenklang. Homofile er ikke noe mer seksualle enn oss andre. Hvorfor skulle ventyr om dem være mer seksuelle enn hetero eventyr?
Man kan mene så mangt at det ikke skal bedrives homokamp, men det er i realiteten det det dreier seg om. Hvis det ikke dreier som homokamp hvorfor i all verden er det kun homofile, med enkelte unntak, som kjemper for å innføre dette i bhg? Barna blir desverre ikke mer tolerante fordi man leser bøkerom homofile for 5 åringer. Det holder i massevis å anerkjenne at det er en eksisterende del av samfunnet og at det er akseptabelt og greit. INGEN barn har noen gang spurt meg om utdypning, de krever ikke dette.
Beklager, men jeg og mine ansatte har diskutert dette og kommet frem til at vi blir særdeles provosert. Vi skal nå føre sexuell frigjøringskamp for 1-6 åringer på vegne av kanskje 1-2% av befolkningen som vi selv ikke føler en identitet eller tilhørighet til. I mitt yrke må jeg gi av meg selv og for å mestre det så må jeg også få være meg selv. Det ALLER viktigste for ansatte som skal lese bok for barn er faktisk at de har lest boka på forhånd og liker den selv, det sier seg selv at dette ikke går opp.
For oss blir dette særdeles unaturlig og feil. Hva gjør vi den dagen feks transer setter i gang med samme kampsak? Vi glemmer desverre barna og setter kampen for et frigort sexuelt sammfunn foran. Jeg er liberal, men dette er desverre ikke min kamp!
-Ali
Men om du skulle være en streng mann som synes barn skal sitte stille og oppføre seg, ville du tatt ut bøkene om Pippi fra leselisten da? Dette har ingenting med sex å gjøre. Det har å gjøre med de barna som føler seg annerledes, med dem som har to mammaer eller to pappaer, men aller mest med de gode historiene som bør leses i barnehagen fordi ungene vokser på det.
Et annet poeng ved å fortelle homoeventyr i barnehagen, er det faktum at homofile kvinner og menn i Norge nå har lov til å gifte seg. Det er ikke gitt at alle barn er klar over dette, og opplyste barn er et gode.
Det er heller ikke snakk om å føre noen “seksuell frigjøringskamp” i barnehagene, nå har jo homofile formelle rettigheter i mye større grad enn før, og så stor makt har vel ikke et skarve eventyr? Da må jeg i så fall gå min Asbjørnsen og Moe nærmere i sømmene og se hva jeg har latt meg påvirke av som liten.
Om det er 1-2% eller 10% av befolkningen som er homofile, er ikke relevant i denne sammenhengen. Da jeg gikk i barnehagen, hadde jeg aldri sett et barn med annen hudfarge enn meg selv, like fullt sang vi sanger om at vi var like inni.
Det jeg likevel aldri helt får grep om, er hvorfor man synes det skal være en korrelasjon mellom størrelsen på en minoritet og hvor mye tid/energi/ressurser man skal bruke på den. Det er ikke sånn at en minoritet skal ha rettigheter eller oppmerksomhet tilsvarende sin prosentmessige størrelse sammenliknet med majoriteten. I denne sammenhengen virker det kanskje som om man bruker uforholdsmessig mye energi på å forsøke å _ikke_ snakke om minoriteten.
Dessuten, hvis det er slik som Ali sier at kun 1-2% av befolkningen er homofile, kunne man kanskje klare å få inn ett eller to homoeventyr av hundre som man forteller ungene. Som et lite bidrag til et åpnere samfunn.
Nina
Helt enig med deg Nina. Tenk hvis våre foreldre ikke ville lese historier med fargede mennesker fordi de ikke syntes det var noe særlig å bruke barn i kampen for et flerkulturelt samfunn…
Vil først bare nevne at jeg er en empatisk mann som har levd hele livet blant minoritetsvenner, minoritetskollegaer og homofile og har et grunnsyn som omhandler å ta vare på alle uansett kulturell, religiøs og sexuell bakgrunn. Beklager hvis jeg oppleves som anderledes her.
Hvis vi skulle lese bøker som representerer majoriteten av barna vi har i bhg, så ville disse bøkene utelukkende handle om mørke mennesker, enten med muslimsk eller tamilsk bakgrunn. Hvordan ville samfunnet feks reagert på at jeg ønsket en bok utelukkende om hvite mennesker å lese for barna i min hverdag for at majoriteten i bhg skulle akseptere hvite rundt seg senere i voksenverden?? Etnisk norske barn er en minoritet på min arbeidsplass hvor vi har INGEN norske etniske igjen på 2 av avdelingene. Vi har enorme utfordringer her og for meg er det fjernt å drive kjønnskamp mitt oppi alt dette for 3-6 åringer som ikke engang skjønner norsk.
Er det på bakgrunn av dette godtatt samfunnsmessig å kreve en bok som omhandler hvite barn med kristen hetero bakgrunn? Det vil i så fall være “min kamp”, men vil mest sannsynlig automatisk bli stemplet som innvandrerfientlig og muligens rassist. Hvor er demokratiet her?
Bare for forsvare meg litt som mann så vil jeg si at jeg er som menn flest med de verdier det måtte innebære. Derimot så ville jeg ikke hatt like store problemer med å lese bok om feks to menn som elsker hverandre hvis barna selv hadde hatt ønske om dette, og jeg samtidig ikke fikk følelsen av at jeg blir styrt til å utdype dette som barna faktisk ikke ønsker å vedkjenne seg.
Jeg jobber utifra et ståsted hvor jeg tenker litt tilbake i tid når barn fikk være barn og utfolde seg og være seg selv. Sitte stille kreves under samling og ved matbordet, ellers så gjør de som de selv vil. Vi følger nøye med på ønskene til barna og tilrettelegger så godt som mulig for dette. Jenter kaller jeg tøffe samtidig som jeg duller med de “tøffe” gutta nettopp for at de skal bli trygge på begge/alle sider av seg selv. Og når det kommer til sexuell legning så passer dette svært dårlig inn i så tidlig alder, dette reflekterer barna selv og vil ikke snakke om det. Vanskeligere er det ikke å forstå at dette handler om en “kamp” om sexuell frigjøring og ikke hva barna selv ønsker.
Jeg syns det er trist at vi som voksne ikke klarer å se realiteten i øynene og hva ungene virkelig krever. De ønsker ikke dette i hverdagen sin enkelt og greit.
Det hjelper lite om en minoritet har formelle rettigheter slik jeg ser det. Det en utømmelig liste av minoriteter av feks etnisk, kulturell og sexuell legning som etter tid også vil kreve sin plass. Hvor mye forskjelligheter skal vi tilslutt innrette oss etter? Dette kommer til å ende i en kaoskultur hvor alle uansett bakgrunn skal kreve sitt av samfunnet. Historiemessig så er det åpenbart at slikt aldri har fungert, desverre.
Dette blir en stor suppe hvor alle til slutt skal integreres og resultatet av dette vil ende i konflikt. Et realistisk syn for de som følger med på begge sider av en integreringsdebatt og samtidig har fått opp øynene for hvor dette er på vei. Det handler om at JEG må tilpasse meg, mens INGEN er lenger villig til å tilpasse seg meg, min oppvekst og min kultur som jeg faktisk deler med majoriteten. Vi snakke hele tiden om minoritetene, men majoriteten er desverre glemt. Det er synd og hadde dere vært i mine sko og sett hva som virkelig foregår så hadde dere kanskje forstått meg og samtlige av kollegaene mine og vennene mine her i Oslo øst.
Når hovedformelet til myndighetene er å dekonstruere majoriteten, som jeg represnterer, så sier jeg klart ifra hva jeg er villig til å akseptere og ikke akseptere. Homofilisirkuset er en del av dette.
Anbefaler å lese dette, særlig det under;
“Vi må dekonstruere majoriteten”
http://www.culcom.uio.no/nyheter/2008/hylland-eriksen.html
Beklager på forhånd at jeg drar inn etinisitet, religion og kultur i denne debatten, men for meg er dette høyst sammelignbart i form av minoritetsspørsmålet vedrørende homofili.
-Ali, eks sosialist.
Jeg tenker likt som deg, Gunn. Jo før barn lærer om det som er ”annerledes”, desto enklere blir det for dem å akseptere det. Og barn er jo fordomsfrie vesener, de hører på mor eller far og lærer og tar etter dem. Kanskje det i mange tilfeller er foreldres fremmedfrykt og fordommer som smitter over på barna? Det tror jeg er tilfellet i mange hjem i alle fall.
Jeg tenker mye på en av mine bestevenninner. Moren hennes er lesbisk og har levd lenge i partnerskap med en annen dame. Verdens mest koseligste og gjestfrie hjem som sådan. Jeg føler meg alltid velkommen og sett når jeg kommer dit.
Det var aldri noe problem for min venninne å lære seg til å akseptere at moren var lesbisk og såkalt ”annerledes”. Moren hennes ga henne nemlig grunnleggende gode holdninger og verdier til ”avvikere” i samfunnet. Hun lærte at homofili var helt normalt. Ikke i den forstand at det var vanlig, og at veldig mange var det, men at det var helt OK når noen var det. På den måten har min gode venninne blitt en åpen og fordomsfri person.
Hun har fått den beste oppveksten hun kunne ha fått. Av en mor som tok vare på henne, ga henne uendelig mye kjærlighet og massivt mye omsorg. Som venninnen min selv påpeker gang på gang når noen hevder at man tar skade av å leve under slike forhold; Det finnes vel tross alt verre familiesituasjoner? Når man tenker over alle de barna/ungdommene som lider under dårlige vilkår, men enten foreldre som ruser seg eller utøver vold i hjemmet.
Selv synes jeg homoparade og homokamp blir noen ganger litt vel mye. Riktignok er det fortsatt en vei å gå, når det gjelder å drepe fordommene. Men jeg tror ikke de begynner i riktig ende ved at det bedyrer seg selv og legningen sin.
I utgangspunktet burde jo homofil være like normalt som heterofil, mener nå jeg. Vi er alle mennesker, med hud og hår, antipatier og sympatier. Så i stedet for å mislike hverandres ulikhet, la oss i stedet hylle dem!
Sindre:
Og denne moren klarte å håndterte dette fint uten å måtte forholde seg til en bok med høytlesning om 2 av samme kjønn som elsker hverandre etc…?
Å bidra til grunnleggende holdninger og verdier er vår oppgave som ansatte i bgh å formidle. Men det er særdeles sjelden vi har behov for en bok for å fremme dette. Det bruker vi i hovedsak samfunnet, nærmiljøet og naturen til.
-Ali
Ali:
Jeg ser mange av poengene dine, og forstår hva du prøver å understreke og poengtere. Dere i bgh gjør garantert en fantastisk jobb.
Samtidig tror jeg ikke homo-eventyr er en dum idé. Tenk bare på alle de barna som får med foreldrenes fordommer inn i verdiene de lærer på rett og galt allerede i de første leveårene? Når foreldrene sukker, sier æsj og uff, når de ser homofile, eller det er snakk om dem. Hva tar vel barna med seg videre da? Jo, de samme inntrykkene, meningene og synspunktene. Barn tar etter foreldre, de synser, mener og ”aper” etter dem. Hvis dette fortsetter, og ingen tar affære vil jo disse inntrykkene de fikk allerede som barn vedvare.
Barnehagen er jo en viktig arena for små barn. Barnehageansatte skal være viktig og gode rollemodeller, -forbilder for barna. De skal også gi god innflytelse, kunnskap og en stødig ballast for det man møter senere. Slik jeg ser det tilfaller også mye av foreldres oppgaver på barnehageansatte og lærere i skolen. Man tilbringer tross alt halve dagen i barnehagen eller på skolebenken som barn/ungdom, så mye tar man med seg derfra.
Jeg tenker selv på all den tid jeg har tilbrakt i barnehagen, på barneskolen, på ungdomskolen og på videregående. Ingen lærte meg noen gang at homofili var normalt der. Ingen snakket en gang om det. Hvorfor blir det fordommer? Jo, på bak grunn av uvitenhet. Jeg har helt på egenhånd lært meg og akseptere og godta andre som ikke er som meg. Vi lever alle sammen, side om side, i et allsidig samfunn, så det er viktig å være inkluderende og aksepterende mot hverandre.
Selv kjenner jeg både homofile, bifile, lesbiske, transer, transseksuelle og jeg vet ikke om mange bedre mennesker enn dem. Fordi mange har følt på det å være annerledes, er de desto ydmykere og bedre mot andre. En herlig egenskap mange ikke finnes hos mange.
Jeg tror at mange hadde møtt homofile med langt åpnere øyne hadde de fått det inn omtrent med morsmelken at det helt normalt. Så når det også finnes eventyr om prinser som redder prinsesser på ridende hvite hester, kunne det jo også vært eventyr om prinser som redder prinser, eller prinsesser som faller for prinsesser. Selv om kan ingen lov vedta at det skal komme et eventyr eller to om det, synes jeg det slett ikke hadde vært noen dum idé.
Selvfølgelig er går det greit for mange uten disse eventyrene mine også. Venninnen min klarte seg bra, og har aldri blitt mobbet eller utstøtt for det. Hun er omringet med rause og varme mennesker rundt seg. Men ikke alle er det. Det er de jeg er opptatt av, alle de som ikke har det som henne. Hun lever et godt liv fordi hun har hatt en fantastisk mor som har vært en umåtelig god støtte for henne. De jeg tenker på er barna som blir utstøtt, mobbet og satt i bås fordi foreldrene har valgt en av samme kjønn. Det vet vi skjer hos mange. Og de som ikke tørr stå opp for seg selv, får det jo ekstra vanskelig. Og kanskje den styrken de ikke innehar kommer av at de aldri har lært hvordan de skal utøve den?
Hadde mange av dem kanskje lært allerede fra de var små, enten via eventyr (som alle barn er fascinert av) eller via voksenpersoner: at homofil var like normalt som heterofil, hadde de kanskje hatt et sterkere utgangspunkt for å ta til motmæle og dermed kommet styrket ut av det til slutt. Mange lider fordi foreldrene har valgt en av samme kjønn, og slik skal det ikke være!
———-
Sindre:
For å ta det siste først;
Homofili er IKKE like normalt som heterofili. Det er en særdeles uhøflig påstand ovenfor meg som hetero og jeg nekter å vedkjenne meg at jeg blir sexuelt likestilt med en homofil. Skal man tenke slik, så må all slags sexuell legning likestilles og det blir særdeles feil.
I Oslo har vi klart å frigjøre homofil legning for flere år siden. Snakk med hvilken som helst homofil bosatt i Oslo. Du vil garantert oppleve et særdeles positivt bilde fra deres ståsted. Det finnes unntak som det alltid vil uavhengig av bok eller ei, men majoriteten av homofile i Oslo er frigjorte, aksepterte og godt integrerte i Oslos samfunn. Helt alene uten et snev av behov for homobøker for småbarn.
Og det er synd og si det, men dette økende maset om homofiles krav, vil desverre bidra til en forværring over tid. Det kommer til et punkt hvor folk ikke lenger orker å stille opp for andres kampsak.
Nå vet ikke jeg hvor gammel du er og når du vokste opp, men vil anta at samfunnet har blitt særdeles mer liberalistisk siden da i henhold til homofili. Jeg synes personlig vi har et av de mest liberalistiske samfunn i verden. Men fornøyd blir man aldri og den aller siste lille biten som nå gjenstår er at små barn skal indoktrineres og ikke kunne ta et eget standpunkt til dette selv når de trer inn i voksenverden. Ingen av mine kollegaer, venner eller familiemedlemmer har problemer med homofile. Samtlige jeg kjenner, og det er mange, har høy aksept for homofile inkl meg selv. Dette er stort sett folk som ble født fom 50 tallet tom 70 tallet.
Det fantes ikke homobøker på den tiden, allikevel har alle disse menneskene et særdeles liberalistisk syn. En slik realitet fra en hverdag i Oslo øst eliminerer behovet for homobøker slik jeg oppfatter det.
Det er nå slik at majoriteten faktisk ikke erkjenner seg dette presset utenifra om at man hele tide må tilpasse seg minoriteten. Tendensen er klar av at stadig flere retter seg mot en konservativ holdning nettopp pga dette ufrivillige pressset utenifra. Det er særdeles unaturlig å hele tiden måtte tilvenne seg og tilpasse sin hverdag etter noe man uten identitet til blir tvunget til å integrere seg i.
Historien forteller meget om at mennesket ikke er i stand til å forholde seg til for mange varianter av holdninger, menneskesyn og moral. Dette har alltid ført til konflikter, kulturkræsj og evnt krig. Jeg kaller denne liberaliseringen en drømmeverden hvor Europa skal stå samlet i en særdeles lieralisert verden som ingen til slutt makter å håndtere.
Vi glemmer desverre menneskets naturlige væremåte og ønske om å forholde seg til de som er mest lik en selv. “Like barn leker best” er et ordtak som er dødt og begravet, desverre.
Tenk på hvordan det vil være for de flere konservative muslimske foreldrene vi har å forholde oss til med tanke på at vi skal lese homoeventyr for barna deres som blir oppdratt med grunnverdier i koranen. Det sier seg selv at dette vil bli særdeles vanskelig for både dem og oss ansatte. Dette kræsjer så til de grader i forhold til kulturforskjeller.
Jeg ønsker ikke mer motgang som ansatt, jeg har fått nok. Vi har en administrasjon som nå har røsket opp alt ved roten og omorganisert hele barnehgaen. Vi har mistet vår sjef, flere og flere vurdere å flytte og bytte jobb og vi kan snart ikke lenger jobbe med annet enn utelukkende integrering av innvandrer minoriteter. Så barnehagen har nok av ting vi må kjempe for for at barna skal lykkes videre i samfunnet den dagen de slutter.
Vi har selvfølgelig et medansvar ovenfor oppdragelsen av barna, men det folk ikke ser er at dette ansvaret blir mer og mer dyttet over på oss og foreldre forventer at VI skal oppdra barnet i større grad. Dette er realiteten av en “vellykket liberalistisk holdning.” Folk flest aner rett og slett ikke hva som foregår i kullissene og hvor degradert barnehagene i Oslo øst er i ferd med å bli. Faktum er at nordmenn flytter herfra i skremmende økende grad. De som står igjen tror jeg neppe ønsker å bidra til liberalistisk sexualholdning ovenfor små barn.
Svar på spørsmål fra et barn tidligere forrige uke;
“Ja barn, 2 gutter kan være kjærester og de kan gifte seg”
barnet svarer;
“åååå, æsj!”
Og da skal jeg liksom sette meg ned i sofaen og lese homoeventyr fordi barnet sier “æsj”. Hvor er logikken i det? Vi glemmer at barna også er mennesker og skal respekteres. De har meninger de som oss og det blir umenneskelig for meg å påtvinge de noe som helst så lenge de oppfører seg mot omverden og andre mennesker enten de er homofile, muslimer eller homofile muslimer for den saks skyld.
Det siste jeg ønsker å bidra med er å forme inoktrinerte liberalister i barnehagealder.
-Ali
Hvis du som barnehagesansatt er standhaftig ifht det at homofili ikke er “normalt” som du sier, er det ikke rart at barnehagebarnet sier “åhhhh, æsj”. Voksnes fordommer smitter over på barnet. Dette for å være veldig tabloid.
Homofili er dessuten absolutt (!) like normalt som heterofili. Det er bare ikke like vanlig. Dette handler også om hvor man setter inklusjonskriteriet. Men normalitet og hyppighet er ikke det samme. Min beste venns legning er like normal som min, selv om hennes (kanskje!) er mindre vanlig.
Nina
Ali skriver i et av sine innlegg at i barnehagen der han er er det mest barn som ikke er etnisk norske. Slik det ofte er, i alle fall i Oslo, så bor mange innvandrere der det bor mange andre som også kommer fra andre land, dvs. de klumper seg sammen og jeg tror – i alle fall slik jeg kjenner det – at f.eks. i pakistanske familier så er det familiens verdier som gjelder. Det finnes fremdeles et mannlig overhode.
Først nå kan jeg kjenne at jeg har noe av feminismen i meg – jeg er imot mannlige overhoder som skal bestemme over kona og døtrene sine!
Merker nå at jeg har havnet feil sted å debattere og ytre en refleksjon av virkeligheten når man evner trekke ut konklusjoner ved at jeg er “standhaftig” utifra mine innlegg. Seriøsiteten ved et slikt ressonament av mine holdninger er særdeles oppsiktsvekkende og vitner om at behovet for en reflektert hverdag fra virkeligheten er meget fraværende.
Dette blir som å prøve å snakke en politiker til fornuft.
-Ali, takk for seg.
Bare en siste ting. Tok opp temaet med flere foreldre i dag, og vil formidle her at samtlige møtte meg med “hæ?” “har ikke dere nok utfordringer?” Så det er betryggende at ihvertfall foreldre er på ansattes og barnas side.
-Ali
I eksempelsamlingen fra Reform anbefales spesielt to bøker med homofile karakterer. Den første er «Konge og konge». Bildeboken handler om en dronning som ønsker at hennes sønn skal gifte seg med en prinsesse slik at hun kan trekke seg tilbake. Moren arrangerer møter med prinsesser fra fjerne steder, men prinsen liker ingen av dem. Til slutt blir han forelsket i broren til en av prinsessene. De to gifter seg og blir konge og konge.
Kilde: http://www.vl.no/samfunn/article22492.zrm
Dette er særdeles virkelighetsfjernt, forvirrende og uærlig ovenfor små barn.
Tror dere virkelig at disse barna en dag kommer til å gå foran slottsbalkongen 17. mai og vinke til to konger?! Hva om den ene kongen i tillegg er transe og kler seg i en smekker hvit kjole og parykk? Skal det også aksepteres i slike eventyr for å “reflektere” en (u)virkelighet av hva som er normalt for disse barna? Dette er og blir sexliberalistisk galskap, og verden er på ekstremt feil retning med slike holdninger. Vi ER allerede et liberalt samfunn. Homoer elsker Oslo, men nøyer seg ikke før alle elsker dem, og det med tvang.
Og de som er tro mot monarkiet og samtidig ønsker slike bøker inn i hverdagen til barna er på grensa til hyklersk!
På tide å våkne opp og forstå at denne kampen fører til redusert liberalisme pga at folk flest begynner å bli lei av å bli tvunget til å bidra til noe man ønsker så høyt å bare akseptere. Dette kan reflekteres i eksempelvis klimadebatten som flere og flere ikke orker å engasjere seg i mer, nettopp pga at man blir lei av å høre det samme om igjen og om igjen og om igjen og om igjen….
“Ali”, med absolutt siste ord i denne debatten…
Du kan jo la det bli ditt siste ord, men du får ikke siste ord i debatten. Jeg tror du har rett i at vi ikke får to konger og kanskje heller ikke en konge og en gemal. Askeladden får heller ikke halve kongeriket. Det hyklerske her er likevel ikke å fortelle historien om en homo prins, men kravet om at noen mennesker er født for å fylle en symbolfunksjon som kanskje går på akkord med hvem de er og hva de tror på. Jeg er derfor ikke tilhenger av noe monarki. Alle mennesker er født til frihet med grunnleggende rettigheter. Også homofile og kongelige.
Hei igjen:)
Jeg må jo bare få kommentere litt her, for jeg skrev innlegget om at jeg ikke synes homoeventyr i barnehagen hører noen steds hjemme.
Hvorfor er ungene i skole alder blitt forutinntatt? Er det ikke nettopp dere som ønsker dere homoeventyr i barnehagen som er det?
Synes personlig Ali her, har veldig gode argumenter.
Som tidligere sagt, homofile er like bra som deg og meg. . En politisk agenda for toleranse? Hvorfor er det nødvendig da? Jeg har gode homofile venner jeg, som smiler av hele forslaget. Det er godt ment tror jeg, men det blir litt for dumt etter min mening. Det krever jeg min rett til å mene:)
Carina
En annen ting som er et paradox i denne likestillingskampen om et fritt sexualliberalistisk samfunn, er at staten i samme øyeblikk som de snakker om likestilling, fyller på med innvandrere av muslimsk bakgrunn som har et totalt annet syn på homofili og likestilling enn det allerede etablerte og liberalistiske Norge. Forstå det den som kan!
-Ali, som ikke klarer å holde kjeft.