arachne.no

Massakren i sommer har gjort sorg til et tema flere enn meg tenker på. Ikke bare i medlidenhet med de pårørende. Mange av oss som har opplevd en sorg selv kjenner at sorgen vi trodde vi hadde lært å mestre plutselig får ny kraft. Minner reaktiveres. Smerten blir plutselig like konkret og håndfast som i den første tiden etter tapet.

Sorg er ikke bare forvirrende for mennesker som opplever den i hele sitt massive, smertefulle kaos, også mennesker rundt, pårørende av pårørende, føler seg hjelpeløse. Hva skjer egentlig nå? Hvor lang tid skal dette ta?

Jeg har skrevet en del om sorg før. I denne omgang hadde jeg lyst til å skrive en serie om barns sorg. Hvordan oppleves sorg for barn? Hvordan forholder vi oss til dem? Hva hjelper?

Nå er det gått over to år siden Steinar døde. Jeg ble enke, og mine to tvillingdøtre ble farløse. Da var jentene våre seks år. Nå er de over åtte. Det har vært den mest krevende perioden i mitt liv. Jeg følte at jeg skulle knuses mot min egen sorg samtidig som jeg ble alene med hele ansvaret for to barn som hadde opplevd det verste som kan skje et barn. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle klare å se på deres sorg en gang. De ble rasende. Jeg gråt. Alt var kaotisk. Men jeg valgte å gå på kurs, delta på sorggruppe, lese meg opp, snakke med andre i samme situasjon og ikke minst ta mine egne barns reaksjoner alvorlig.

De tingene jeg vil dele her er derfor basert både på personlige erfaringer og på tilegnet kunnskap. Likevel tror jeg det kan være på sin plass med et lite forbehold. Barn er mennesker. Akkurat som du og jeg har forskjellige erfaringer, forskjellig personlighet, forskjellige nettverk rundt oss, forskjellige vaner i forhold til kommunikasjon og nærhet, lek og alvor – slik vil også barna oplleve verden ulikt og reagere ulikt på det som skjer. Det barn definitivt har til felles er ganske kort erfaring med livet. De har et mer begrenset sett med referanser, og de tar lettere ting verden for gitt. Men der noen barn vil bli helt ville kan andre barn reagere med å bli selvutslettende snille. Det finnes ingen fasit på hva mennesker føler, så noen oppskrift på hva man skal si og gjøre finnes heller ikke. I denne serien om barns sorg, der jeg planlegger å skrive en artikkel i uken vil jeg likevel dele det jeg selv har funnet nyttig. Så får jeg håpe det kan bli til hjelp for noen andre.

Men først – sorg er ikke fort gjort! Den kan kjennes ut som noe man må gjennom så effektivt som mulig. Bli ferdig med. Problemet er bare at du blir ikke ferdig så lett. Ikke barna heller. Man lærer seg bare å leve med den. Bli lykkelig igjen til tross for tapet. Det er det mestringen dreier seg om, og der er det bare å gå i gang for alle. Du har tid til å puste underveis. Barna (og de voksne) trenger å le. Det finnes fortsatt sommerfugler og boller! Vi trenger å kjenne at det å finnes kan fremdeles være godt. Det er det som er målet.

No related posts.

Related posts brought to you by Yet Another Related Posts Plugin.