Arachne er nettnavnet til Gunn Hild Lem. Navnet kommer fra en annen dame med lite respekt for guder og autoriteter – her er historien om Arachne gjenfortalt.
Jeg har alltid mye på hjertet, ikke minst om religion, feminisme og rovdyr. Jeg tror på et kjønnsnøytralt, men skeivt og mangfoldig samfunn der humor er viktigere enn hudfarge og kunnskap og frihet står sterkere enn religion og tradisjon. Skriverier som blir publisert legges ut på bloggen sammen med mindre høytidelige og mindre gjennomarbeidede tekster om dette og hint.
For tiden blir det imidlertid flest tekster om sorg og død. Jeg pleide å være gift med Steinar Lem, verdens mest fabelaktige mann som jeg fikk enormt mange unger (tvillinger som nå er sju år) sammen med. Ufattelig nok fikk han kreft i bukspyttkjertelen og døde 28. april 2009. Vi skal alle dø, og alle vi kjenner skal det også. Det gjør sannsynligheten for at vi alle også skal oppleve sorg ganske stor, selv om den ikke vil være like brutal for alle. Jeg tror av hele mitt hjerte på at tekster kan og bør gjøre oss klokere (med mindre de er hysterisk morsomme…).
Det har blitt en del oppslag både om Steinars sykdom, død og om min sorg. Vi valgte å være veldig åpne nettopp fordi vi begge hadde en grunnleggende overbevisning om at en offentlig samtale om alvorlige ting kan gjøre mennesker større og i stand til å foreta bedre valg – og fordi vi begge delte troen på at menneskers tro og menneskers valg faktisk betyr noe. Steinar Lem brukte hele sitt liv på å forsøke å overbevise rike og velfødde mennesker om at mennesker i Bangladesh deler vår menneskelighet og at vårt moralske ansvar derfor strekker seg dit. Og jeg skriver menneskelighet i full forståelse av at det er feil ord – vårt ansvar strekker seg også til ulv og gaupe og sibirske tigre fordi høytstående pattedyr også føler angst, smerte og ønsker å unnslippe døden. Jeg håper mine tekster kan lindre smerte for andre i samme situasjon som vår lille familie og at de kan øke andre menneskers forståelse for det forvirrende, smertefulle og tabuiserte emnet sorg. Noen linker: Dagsavisen, Dagbladet og VG.
Ved siden av full jobb i staten holder jeg på med en Master of Management på BI. Fra før har jeg mellomfag litteraturvitenskap, grunnfag psykologi og grunnfag idéhistorie + et halvt år journalistikk nettstudier. 
Fra CVen kan nevnes styreleder og medeier i datafirma, webdesign, økonomi, div administrasjon + + Jeg har tidligere vært styremedlem i Framtiden i våre hender og er det nå i LIM – Likestilling, Integrering, Mangfold.
Jeg er glad i å diskutere muntlig også og har tildligere deltatt på Protestfestivalen i Kristiansand hvor jeg også i 2008 deltok 11.09.08 om religiøs fundamentalisme og ateiseme. For min innsats der har jeg (i delvis tvilsomt selskap) blitt nominert som en av Norges beste meningsytrere. (hehe…stem på meg) I år har jeg også fått den ære å åpne festivalen mandag 7. september kl 12.00 på Kristiansand Kunstfestival. Har også vært med Gelius og hvermann et par ganger, siste gang snakket jeg om sorg, samt i Dagsnytt 18 og i Verdibørsen for en tid tilbake.
Publikasjonsliste:
Samtiden 1 2006 Engler og demoner. En fortelling om karismatisk kristendom
Hvem er hvem (red Knut Olav Åmås): 15 artikler
Kronikker:
Kronikk i Dagbladet 20.08.2002 Kristendom, islam og kvinnene
Kronikk i Nationen 21.07.2007 Typisk menneskelig?
Kronikk Dagbladet 19.02.2006 Blant engler og demoner
Kronikk i Aftenposten 23.12.2006 Frykten for andres frihet
Kronikk i Dagbladet 27.05.2007 Feministiske monstre
Kronikk i Aftenposten 13.10.2007 Venter på helvete…
Folkevett 11.09.2007 Fokus på mor
Kronikk i Aftenposten 01.06.2008 Den hvite feminismen
Kronikk i Aftenposten 08.11.2008 Hjemmekoselig religion
Innlegg:
Innlegg i Magasinet 11.09.2004 Respons til Willy Pedersen
Innlegg i Dagbladet 03.02.2006 Retten til å såre
Innlegg i Aftenposten 04.10.2007 Kirkens absurde homofilistrid
Innlegg 28.02.2008 Guds plass i norge
Innlegg i Dagbladet 12.06.2008 Fargeblind feminisme
Innlegg i Aftenposten 14.06.2008 Feministisk religionsblindhet
Innlegg i Aftenposten 11.07.2008 Ny Tid, islam og kvinnene
Innlegg Dagbladet 13.07.2008 Seks mirakler i Rendalen
Innlegg i Aftenposten 15.09.08 Vestens kultur er ikke bare egoisme
Blogg:
Min Dagbla-blogg: http://www.blogging.no/blog.php/gunnlem
Mitt 0803-bidrag på sonitus: Jeg hater 8. mars
Annet:
23.07.2008 i Dagbladet: Porno-ris og ros
Noen nettsider jeg har designet:
http://www.cmbn.no/gmm3/
http://www.cmbn.no/gripannt/
http://www.cmbn.no/gdn/program.html
Leste ditt knallgode innlegg i Aftenposten i dag. Det var på sin plass!
Sigrun: Tusen takk! Jeg legger det ut som post på bloggen også, i håp om å få litt diskusjon…
Hei!
Nyter å lese innleggene dine, i hovedsak de i Aftenposten.
Imponerende variert CV. Får jeg spørre hvilke moduler du tar på MM? (Consulting?) Ellers får jeg spørre om du har lest noe innen konstruktivisme?
Henning: Det var da nydelig sagt! Jeg tar Påvirkning og ledelse og har Kommunikasjon i organisasjoner fra før. Og nei, jeg vet ikke en gang hva konstruktivisme er.
Et av innleggene dine i Aftenposten syntes å hvile på en rød tråd av konstruktivisme. Men det er jo øyet som ser/leser.
Hvor på siden her finner jeg mail adressen din?
Henning: Jeg tror de hviler på sunn forrnuft.
Jeg slo opp konstruktivisme på wikipedia ,og jeg får helt mark av sånt.
Den finner du ikke.
Sitter med samme følelse etter å ha lest det i wikipedia. Har vært borti konstruktivisme i psykologi, først gjennom Paul Watzlawick, som du sikkert kjenner fra psykologistudiet.
Det jeg egentlig lurte:
Hvis du skulle anbefale tre bøker til alle (høyere) nyutdannede i Norge, for å få dem til å utvikle seg til modne, reflekterte, samfunnsbevisste mennesker, hvilke bøker ville dette vært?
Henning: For et suverent spørsmål!
Fordi det fortjener et mer utfyllende svar enn jeg får lov til på kommentarplass her vil jeg betrakte det som en tagg og skrive en egen post om saken så snart jeg kan.
Å brenne sitt lys!
Jeg tror at Steinar var en av en som brente sitt lys og som leve for det han trodde på.
Noen mennesker har et slikt engasjement og finner noe i livet som de brenner for.
Verden hadde ikke vært den samme om det ikke fantes slike!
Anne Marie
Hei,
Som lege har jeg med stor interesse og enda størrre fortvilelse fulgt med på din beskrivelse av din manns siste møte med frynsene av “helsevesenet”. Jeg applaudere ditt mot og støtter dine synspunkter helhjertet. Jeg har selv opplevd mange pasienter som bruker sin siste tid her på jorden, ikke med forsoning, verdighet, erkjennelse og omsorg men med B12 vitaminer, misteltein, antioksydanter og solide regninger til alternative behandlere som med ufatterlig kynisme og komersiell empati tilbyr sine tjenester. Jeg har aldri i mine 20 år som lege sette at det har hjulpet noen, på noe vis. Å sloss med dette er som å sloss med en vindmølle. Leger har blitt alfor ydmyke og redde for å kalle dettte ved sitt navn, nemlig helsebedrageri. Vitenskapen taper mot folketro og smarte komersialister. Det er nemlig forskjell på åpent sinn og hull i hodet. På youtube sitter 3 leger og snakker om metabolsk canser terapi. Deres påstand er at cellegift hjelper hos 2 % men de selv kan helbrede 80% av alle krefttilfeller, mot betaling. At 90% av lymfekreft, testikkelkreft og barneleukemi kureres idag med cellegift er noe disse leger ikke fikk med seg i studie. Det passer ikke inn i deres forretningside. De en en slags medisinens David Irving. At de ikke er ekskludert fra legeforeningen eller fratatt sine lisenser sier jo litt om vårt samfunn og den toleransen som eksistere overfor disse, på bekostning av alle de som søker alternativ canserbehandling. Du hadde en enestående mann, med enestående rett rygg i en helsekommersiell forskrudd verden !!
Jørgen
Hei Gunn Hild.
Denne mailen er ment sånn helt privat til deg. Jeg gråt også da Steinar døde, selv om jeg ikke kjente ham personlig. Men våre sinn og tanker var på mange måter så nære og samstemte at han ble en slags nær og beste venn likevel. Jeg fulgte med på “alt” Steinar foretok seg, mente og sa. Derfor fanget hans fokus på bl.a. himmel og helvete den siste tiden han levde, min spesielle interesse. Da sendte jeg til ham og deg en e-post med noen av mine tanker rundt dette, men vi rakk aldri å få dele disse tankene med hverandre i en personlig dialog.
Steinar var for meg og etter mitt syn/forståelse Guds forlengede arm her på jorden – en gartner i Guds hage – som ville alt liv og levende det aller beste. Hans ideer og idealer samstemte så utrolig godt med Mannen for totusen år siden. Uten å vite det selv….kanskje?
Da jeg her om dagen leste i Aftenposten din samtale med biskopen, ble jeg inspirert til å skrive til deg. Dersom du leser Matteus kap.25, v. 31 – 46 kan du lese om dommen og to forkjellige typer/grupper mennesker der. I hvilken gruppe tror du Steinar befinner seg? Jeg er ikke ett sekund i tvil – selvsagt den første. Jeg mener at Steinar på mange måter tenkte som Gud tenker – selv om han ikke kjente Gud eller trodde på ham. Og blir ikke Steinar “frelst” – ja, så blir ingen det etter min forstand. Selv om Steinar raste mot kirkens fremstilling av Gud og hans vesen, så er jeg overbevist om at Steinar har en helt spesiell plass i Guds hjerte, slik han også har det i ditt.
Til slutt vil jeg anbefale deg boken “Den baktalte Gud” av filosofen Carsten Johnsen fra Norsk Bokforlag.
Jeg håper vi en dag kan få muligheten til å snakke mer sammen om dette temaet, dersom det har interesse.
Mvh
Rolf Luneng